Tiden for å være raus

Illustrasjonsfoto: Torunn Bratvold

Illustrasjonsfoto: Torunn Bratvold

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den engelske forfatteren Charles Dickens (1812-1870) skrev «A Christmas Carol» som på norsk har fått navnet «En julefortelling». Den gjerrige Ebenezer Scrooge har vært tema i over hundre filmer og TV-serier. Filmen går som regel alltid på en eller annen TV-kanal i høytiden som nå står for døren. Det kanskje ikke alle vet er at hovedpersonen i stykket var inspirert av den engelske politikeren John Elwes - en gjennomført gnier. Elwes var søkkrik. Han hadde arvet sin mor og sin onkel som var minst like glade i penger. Til tross for sin rikdom spiste Elwes råtten mat.

Han gikk så fillete kledd at forbipasserende kunne finne på å gi ham penger. De trodde han var fattig. Han nektet å pusse skoene sine, fordi han mente de ble raskere slitt av all gnikkingen. Han passet ikke på husene sine og han red alltid på gresset med hesten sin, for ikke å slite på hesteskoene. En gang det gikk hull i taket i soverommet, fant han ut at det var billigere å flytte sengen, enn å reparere skaden.

Handlingen i Dickens bok er velkjent for mange. Det starter med at Scrooge misliker julen og sløsing med penger. Så blir han hjemsøkt av et gjenferd som advarer ham. Det endrer livet til Scrooge og han blir en snill og gavmild mann. Boken slutter med at han feirer jul. Han øker lønnen til tjeneren sin Bob Cratchit, som har en svært syk sønn. Det går bra med ham også. Alle er lykkelige, ikke minst Ebenezer selv. Moralen er at vi skal være rause, gjestfrie og gavmilde innenfor rammen av det vi har. Det Dickens vil lære oss, er at vi blir glade av å gi og ulykkelige av griskhet.

Søndag er det igjen julaften. Det fins heldigvis få Ebenezer Scrooge. Hans væremåte i bokens første del viser menneskets mest nedrige sider. Julens budskap har mange elementer av kjærlighet, raushet, varme og gleden over å gi. De som slapp Josef og Maria inn i stallen ga av det lille de hadde. Det var ikke mye, men de delte det de hadde - en plass i en stall og en krybbe der barnet kunne ligge. Det er mange måter å gi på. Vi kan gi av vår tid, vi kan gi av vår kjærlighet og vi kan gi av våre penger. For gleden av å gi er stor. Hvis vi skal tro på historien, ga Gud det mest dyrebare - nemlig sin egen sønn. Om du ikke har råd til å gi noe materielt, så gi av din tid. God Jul.

Det Dickens vil lærer oss, er at vi blir glade av å gi og ulykkelige av griskhet.

Artikkeltags