Onsdag stiger prisene – 13 enkle bytter kan spare deg 18.000 kroner: – Jeg er sjokkert

(Nettavisen): Foruten utgifter til bolig, bil og transport er mat det vi nordmenn bruker mest penger på. I 2021 gikk 12,4 prosent av norske husholdningers totale forbruk med til innkjøp av matvarer og alkoholfrie drikkevarer, ifølge tall SSB har hentet fram for Nettavisen.

I 2022 ble det dyrere å kjøpe mat i norske butikker. Fra desember 2021 til desember 2022 økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikker med hele 11,5 prosent. 1. februar er det ventet at prisene skal øke nok en gang.

Slik handler du til halv pris

Men selv om mat er blitt dyrt, er matvarehandelen ofte preget av rutiner. Du tar med deg varer du er vant til å bruke, og ser kanskje ikke så nøye på hvilke alternativer som finnes. Men handler du kun på gammel vane kan du gå glipp av store besparelser.

Spare- og forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand, har satt sammen en liste over 13 vanlige matvarer, og tilsvarende alternativer. Her er det med både rimeligere alternativer av merkevarer, og ulike varer som er hele kontra ferdig oppdelt.

Utregningene viser store forskjeller i pris. Faktisk betaler du omtrent halve prisen på å velge de rimeligere alternativene.

– Når man ser på en og en vare er det ikke så stor forskjell. Men på totalen over ett år blir det store summer, påpeker Tvetenstrand til Glåmdalen.

Her er oversikten:

– Kaster penger ut av vinduet

På de 13 varene Tvetenstrand har plukket ut blir prisforskjellen snaut 685 kroner. De billigere alternativene var i snitt 51 prosent rimeligere enn de dyrere varene.

Om man regner med at man handler en slik handlekurv en gang annenhver uke, blir prisforskjellen over ett år nesten 18.000 kroner.

Om man gjør samme øvelse med flere produkter kan den totale besparelsen per år bli mye større, avhengig av hvilke varer du i utgangspunktet er vant til å kjøpe.

Utregningene fra Tvetenstrand stemmer godt overens med en lignende prissjekk Nettavisen selv gjorde i september i fjor. Da tok vi for oss prisene for 28 varer, hvor vi i den ene handlekurven kjøpte mat fra en rekke kjente merkevarer og ikke benyttet oss av noen tilbud, mens i den andre benyttet vi oss av flere sparegrep, og fant sammenlignbare varer.

For de 28 varene ble prisforskjellen 705 kroner. Den billige handlekurven var nesten 42 prosent rimeligere enn den som hadde kjente merkevarer. Forutsatt at du kjøper de samme varene, med lik mengde, og til samme pris hver uke i ett år, regnet vi da at du kan du spare over 30.000 kroner.

– Jeg er sjokkert over at merkevarene skal være så mye dyrere. Her ser vi at du kan bytte ut varene i den «vanlige» handlekurven som folk flest sikkert velger, og kan spare titusener i året. Mange kaster bare penger ut av vinduet, fordi de ikke er villige til å teste andre varer, sa Rune Nikolaisen, som skriver om penger og sparing på nettsiden Gjerrigknark.com.

– Ser fristende ut

Cecilie Tvetenstrand mener at selv om mange av oss er blitt mer prisbevisste når vi handler, er det fortsatt mye vi kjøper på gammel vane.

– Vi har hatt en lang periode med lave renter og lave priser på ting. Mange har hatt god råd, og kunnet kjøpe det de har lyst til. Man har ikke hatt behov for å tenke igjennom innkjøpene i detalj. Men med en ny økonomisk hverdag for mange så er matbutikken et sted der man kan bli mer bevisst hva man kjøper, sier forbrukerøkonomen.

Tvetenstrand mener at selv om mange har blitt flinkere til å sjekke datohylla og endre en del av handlerutinene er det lett å glemme at det finnes rimeligere alternativer av varer man er vant til å kjøpe.

– Mange av disse dyrere variantene ser fristende ut, og er pakket på en måte som er veldig gjennomtenkt fra leverandøren. De bruker ekstra tid på å pakke inn i et passende antall. Tre løk i en strømpe eller seks epler i en fristende emballasje er veldig enkelt å ta med seg. Men man sparer altså mye på å gjøre den lille jobben med å plukke selv fra løsvekt istedenfor.

– Det er en superfin måte å spare penger på, fastslår Tvetenstrand.

Klarer man å holde seg til én handlerunde i uka, og samtidig droppe ferdig oppskårne produkter, er det virkelig store penger å spare, sier forbrukerøkonomen.

– Mange tenker kanskje at det er mer jobb å skjære opp og kutte ting selv, og at man ikke har tid til det. Men er man flink til å planlegge, og slik reduserer antall handleturer, kan man bruke den tiden man ville brukt på å dra i butikken, på å skjære opp kyllingen og rive osten selv, sier hun.

– Jeg fikk litt sjokk

Utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad, Marie Olaussen, gikk fra å ha lite styr på økonomien, til å bli en supersparer. Som journalist har hun undersøkt hvordan man kan spare penger på en rekke ulike områder. Dette oppsummerer hun blant annet i sin nyeste bok – «Jakten på tusenlappene».

En av måtene Olaussen sparer penger på er nettopp ved å handle smart i matbutikken ved å kjøpe ting i løsvekt, og kutte og dele råvarer selv.

– Før hadde jeg ikke noe særlig forhold til dette. Jeg husker første gangen jeg la merke til prisforskjellen per kg på revet ost og vanlig ost. Jeg fikk litt sjokk, forteller Olaussen.

Hun nevner det å kjøpe ost når det er på tilbud, rive den i kjøkkenmaskin og fryse den i porsjonspakker som et godt sparetips. Det samme med blomkål som man kan rive til blomkålris.

Hun har flere eksempler på varer der prisforskjellene kan være store. Hun trekker fram mandler som en typisk vare der prisene varierer stort.

– De finnes gjerne både i løsvekt og som salattopping i en egen pose. Som salattopping er det alltid mye dyrere. Det er altså bare å gå et annet sted i butikken og kjøpe samme vare for å få en rimeligere pris, sier hun.

Olaussen nevner frukt og grønt som et område man kan spare mye penger på ved å velge billigste alternativ. Her er det flere produkter som finnes i en rekke ulike varianter, som for eksempel avokado.

– Det finnes i nett, enkeltvis og som to stykk innpakket. Det kan være store forskjeller både i kg-pris og på hvor modne de er. Så her lønner det seg å være spesielt oppmerksom på hva man tar med seg, sier hun.

Med godteri kan man også spare en del på å plukke fra riktig sted.

– Om du skal kjøpe sjokolade for eksempel så kan det ofte være rimeligere å plukke biter av den sjokoladen fra smågodthylla enn å ta med en sjokoladeplate, nevner hun.

– Morsommere og mer motiverende

Olaussen erkjenner samtidig at hun noen ganger velger et dyrere alternativ i butikkhyllene. Men da er det som oftest for å imøtekomme andres ønsker.

– Jeg har barn som foretrekker seks-pakken med epler, for eksempel. Derfor kjøper jeg den noen ganger selv om den er dyrere. Men som jeg har sagt mange ganger: Det er mye billigere å handle uten barn.

Olaussen synes det er bra at mange forbrukere er blitt mer prisbevisste i matbutikken.

– Om det skal komme noe godt ut av den økonomiske situasjonen vi er i nå, er det at folk får et mer bevisst forhold til «hverdagspengene» vi bruker, og at dette over tid blir store summer. Klarer man å øke gapet mellom det man tjener og det man bruker så kan man, istedenfor å fôre de store matvarekjedene, heller bruke penger på ting som virkelig betyr noe, sier hun og legge til:

– Det er morsommere og mer motiverende å sitte igjen med mer penger selv. De fleste har vel ulike ønsker og drømmer. På sikt kan kanskje mer prisbevissthet i matbutikkene bidra til å oppfylle noen av dem, sier hun.