Stortinget har blitt enige om strømstøtte til næringslivet. I en pressemelding fra SV skriver de følgende:
– Høsten blir en stor test på om vi stiller opp for de som sliter med utgiftene i krisetid. Nå sliter folk med strømregningene, da er det viktig at fellesskapet stiller opp på en skikkelig måte.
– Med denne avtalen sikres noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet over 1,2 milliarder mer i strømstøtte, sier SVs nestleder og forhandlingsleder, Torgeir Knag Fylkesnes.
Les også: Varsler lysløyper uten lys: – En veldig dårlig idé
Til våren neste år
SV nevner også at flere får bostøtte, og at disse får mer i strømstøtte til april 2023.
– Vi gir i tillegg en håndsrekning til studentene inn mot vinteren. Jeg er også fornøyd med at vi har sikret 23 millioner kroner til mer strømstøtte til distriktsbutikker som inngår i merkur-programmet, og 2 millioner i støtte til matsentralene i år, forteller Knag Fylkesnes.
Les kommentaren til Gunnar Stavrum: Skrur opp strømprisen og lar bedrifter gå konkurs: – Leit, men det må vi leve med
Det opplyses avslutningsvis at en avtale har kommet på plass for at det skal igangsettes en offentlig utredning (NOU) av prismekanismer i strømmarkedet. Ifølge SV skal dette hindre at man havner i liknende strømprisgalopper i fremtiden.
Ikke helt fornøyd
Rødts Sofie Marhaug tar imot dagens enighet med blandende følelser.
– Regjeringen klarer ikke å levere en toprismodell eller skikkelige fastprisavtaler slik de har lovet å gjøre sammen med SV. I stedet limer de flere plaster på et sår som vokser seg stadig større. Folk med dårlig råd vil slite selv om støtten øker, fordi prisene stiger i været. Det gjenstår også å se nøyaktig hvor mye bedriftsstøtten egentlig monner. I regjeringens egen modell har det bare vært bedrifter som har hatt strømutgifter på 3 prosent i første halvår 2022 som får støtte. Prisene ligger an til å bli langt høyere denne vinteren, og da vil flere bedrifter som burde fått støtte falle utenfor, sier hun i en pressemelding.
Og hun fortsetter:
– Vi trenger politisk regulering av prisene, med en makspris som begrenser kraftprodusentene og strømselskapenes utbytte. Regjeringen skjermer disse leddene, og skyver næringslivet for øvrig foran seg. Både folk og bedrifter klientifiseres med denne politikken. Paracet hjelper ikke mot lungebetennelse. Det vi trenger nå er sterkere politisk styring med kontroll over kraftproduksjonen og eksporten.
Spår konkursras
Frps leder, Sylvi Listhaug, er tydelig på at strømforliket mellom SV og regjeringen ikke bidrar til å løse de grunnleggende problemene til næringslivet.
– Om ikke regjeringen tar strømkrisen mer på alvor, frykter jeg en rask økning i konkurser og arbeidsledigheten i nær fremtid, skriver Listhaug til Nettavisen.
– Det er fint at en gjør litt mer for studenter, distriktsbutikker og de som mottar bostøtte, men det hjelper ikke alle andre som også sliter. FrP ønsker umiddelbart at staten skal tilbakebetale alt over 50 øre KWh til alle. Dessverre blir det en meget tøff høst og vår for mange bedrifter og for mange innbyggere fordi stortingsflertallet svikter nok en gang
Heller ikke Krfs, Kjell Ingolf Ropstad, er imponert over den nye avtalen til regjeringen.
– Jeg er veldig skuffet over at AP, SP og SV nok en gang overser behovet for en sterkere strømstøtte. Vi trenger å dempe de usosiale utslagene som høye strømpriser gir for alt fra barnefamilier og minstepensjonister til idrettslag og bønder, sier han.
Ropstad støtter seg til Listhaugs krav om å dekke alt over 50 øre Kwh.
– Staten tjener store summer på de høye prisene. Da er det rimelig at staten også stiller opp med gode kompensasjonsordninger når et nødvendighetsgode som strøm øker så mye i pris på så kort tid, konstaterer Ropstad.
Her fikk ikke SV gjennomslag
SV har ønsket en annen modell for strømstøtte til husholdninger, der man ikke får støtte for forbruk over 3000 kilowatt timer i måneden. For forbruk under 3000 vil støtten være noe høyere enn med dagens ordningen.
Dette vil være bedre for de som bor i mindre leiligheter og verre for de som bor i større hus. Grovt sagt bedre for den typiske SV-velgeren og verre for den typiske Senterparti-velgeren.
Finanspolitisk talsperson i Sp, Geir Pollestad, sier til Nettavisen at dette ikke var aktuelt å gi gjennomslag for i forhandlingene.
– Vi har sikret at den modellen på strømstøtte som vi ønsket for husholdningene og næringslivet, går gjennom uendret.
– At SV ikke skal ødelegge for strømstøtten til de store husene der Senterparti-velgerne bor?
– Nei, vi mener at strømstøtteordningen vi har til husholdningene er god. Vi mener også at ordningen partene har fremforhandlet for næringslivet bør gå gjennom uendret, svarer han og fortsetter:
– Det sikrer vi nå, og så har vi forhandlet inn noen midler i 2022 på forsterket bostøtte i to måneder og en engangsstøtte til studenter på 1500 kroner, i tillegg til at distriktsbutikker får 23 millioner og matsentralen to millioner.
– Prøvde SV å forhandle inn sin modell for strømstøtte til husholdninger?
– Jeg kan ikke kommentere innholdet i forhandlingene, men det er ingen tvil om at SV hadde en annen modell enn oss, og det som ble konklusjonen er vår modell. Vi har selvsagt sett på om det er mulig å få til en bedre modell enn den vi har, for modellen ble laget veldig raskt, men vi har ikke funnet noen alternativer som fungerer bedre enn den vi har nå.
Nærbutikkene prioriteres
Regjeringspartiet Senterpartiet kan også bekrefte at de er fornøyd med dagens avtale.
− Vi skal ha levende bygder i hele landet. Derfor trenger vi nærbutikkene. Forrige uke mottok våre stortingspolitikere et opprop fra over 70 lokalbutikker som slår alarm. Nå har vi fått på plass en håndsrekning til nærbutikkene for å kompensere for høye strømpriser, sier Pollestad i en pressemelding.
Les også: Listhaug vil bruke mer statlige penger
Ekstrabevilgningen blir gjort gjennom Merkur-ordningen, og skal kompensere for høye strømpriser fra september til desember 2022.
– Mange av Merkur-butikkene ser ikke ut til å falle inn under regjeringas strømstøtteordning for bedrifter. Derfor har det vært nødvendig å styrke disse særskilt. Lokalbutikken er mange steder et samlingspunkt og et nav i bygda. Denne bevilgningen gjør vi for å treffe lokalsamfunn, ansatte og eiere som har vært bekymret for om nærbutikken deres skulle overleve høsten og vinteren uten bistand til å håndtere strømregningene, sier Pollestad.
Rundt 580 lokalbutikker er en edel av Merkur-ordningen-
– Omtrent 280 av disse befinner seg i den delen av Sør-Norge som har hatt ekstraordinært høye strømpriser i 2022, skriver Senterpartiet avslutningsvis.