(Nettavisen)

Bilistene har de siste månedene måtte venne seg til mer og mer ekstreme pumpepriser. Plutselig er 20 kroner literen et signal om at du bør fylle tanken, og ikke bare et brutt Senterparti-valgløfte.

Faktisk kan det hende bunnprisen allerede har løftet seg godt over 20-tallet.

I et ferskt notat melder analyseselskapet Rystad Energy at raffineriene som forsyner markedet med bensin og diesel nå forholder seg til oljelagre på et historisk lavnivå - det fører til at de tjener 50-60 dollar per raffinert oljefat, som skal være soleklare rekordmarginer.

Putin-sanksjonene forklarer mye av den kritiske situasjonen. Fraværet av russiske raffinerte produkter har skapt et «hull» i markedet på over 1 million oljefat per dag som det ikke er enkelt å erstatte, skriver Rystad Energy.

Resultatet ser vi blant annet i de norske pumpeprisene, som den siste uka har ligget på 23-28 kroner.

- Advarer mot avgiftskutt

Både politikere fra Fremskrittspartiet og bilistenes interesseorganisasjon NAF har tatt til orde for å kutte i drivstoff-avgiftene. Det ble ikke funnet plass til dette i revidert nasjonalbudsjett nå før sommeren.

Per Magnus Nysveen, analysesjef i Rystad Energy, beskriver diesel som «hovedpulsåren» i den globale økonomien og som livsnødvendig for sektorer som landbruk, bygg og anlegg og transport. Han tror ikke avgiftskutt er en god medisin mot de høye pumpeprisene.

Nysveen advarer mot å kutte i avgiftene, selv om det allerede er innført avgiftskutt eller andre støttetiltak i flere europeiske land. I Sverige er det for eksempel delt ut kontantstøtte til drivstoff:

– Prisen på diesel innvirker på så å si alle forsyningskjeder og varer. Regjeringene står foran vanskelige beslutninger. De kan hjelpe forbrukerne ved å kutte avgiftene på diesel, men det vil trolig bare øke etterspørselen, sier Nysveen i notatet fra Rystad.

Og siden det er lite olje i markedet i forhold til etterspørselen, kan dette utløse dramatiske nye tiltak, varsler eksperten.

Les også: Spår høyere oljepris og store omveltninger etter EUs oljeboikott: – Totalt kaos

- Da kan vi få rasjonering

Analysesjefen anslår at avgiftskutt faktisk kan forverre situasjonen for bilistene:

- Det vil avhjelpe den generelle økonomien, men samtidig forverre den svært stramme forsyningssituasjonen. Dersom tilbudet ikke kan økes (at det kommer mer diesel olje inn i markedet, red.anm), må myndighetene da innføre nødtiltak som å begrense salg til privatkunder for å sikre at livsviktige sektorer holdes i drift.

Med andre ord: kutt i avgiftene kan føre til rasjonering på diesel.

Ifølge analysen fra Rystad Energy har oljeraffineriene svært gode tider:

«Olje-raffinering er for tiden litt som en punktert sykkelslange uten pumpe. Klemmer du på en side for å få mer diesel eller flybensin, går det utover bensin-tilbudet og vice-versa. For raffineriene i drift er det bonanza, for dette skaper fantastiske marginer», skriver Rystad i sitt notat.

Det skal aldri før ha hendt at raffineriene tjener 50-60 dollar for hvert fat olje de selger.

Svinger med 7-8 kroner

Den stramme forsyningssituasjonen kan i bunn og grunn forklares med Putins invasjon av Ukraina og etterfølgende sanksjoner av russisk olje.

EU har vedtatt full stans i importen av russisk olje, med noen unntak, og konsekvensen er at en million fat olje daglig er ute av det europeiske markedet.

De siste ukene har pumpeprisene svingt mellom rundt 20 og opp mot 28 kroner - den siste uka ser det ut til at bunnen ligger på rundt 23 kroner, før prisene settes opp igjen - dette ifølge prisobservasjoner blant annet fra appen «Bensinpris».

Men hvorfor svinger prisene så mye? Forklaringen ligger i hvert fall ikke i råoljeprisene.

Les også: Drivstoff-prisen opp 49 prosent: – Skremmende

Lite endring i oljeprisen

Den siste måneden har råoljeprisen (nordsjøolje) svingt mellom 112 og 124 dollar fatet - et fat olje er 158,987 liter. Det betyr at oljeprisen svingte med 75 øre literen, målt etter aktuell dollarkurs (10 kroner).

Prisoppgangen er på 40-50 dollar fra ett år tilbake. Det forklarer prisnivået, men ikke de voldsomme svingningene i pumpeprisen.

Heller ikke de internasjonale bensinprisene forklarer svingningene. Ifølge nettstedet Trading Economics ligger den internasjonale bensinprisen ligger nå å om lag på 3,9 dollar per gallon - som tilsvarer 1 dollar per liter, rundt ti kroner nå som dollaren nærmer seg en tier.

Den har svingt mellom dette nivået og 4,3 dollar den siste måneden, en variasjon her også på rundt 70-80 øre literen. Det tilsier høye pumpepriser, men forklarer ikke hoppene opp og ned mellom 20 og 28 kroner.

Markedsprisene på råolje, bensin og diesel svinger altså med omtrent en tidel av de norske prishoppene.

Les også: Velgerne misliker en regjering som skylder på forgjengerne for alt som går galt

- Gjør det like dyrt overalt

Det er derfor det er lokal konkurranse som mest påvirker pumpeprisene:

- Svingningene på innkjøpsprisene er små, selv om prisene har gått oppover over tid. Men bensinstasjon-kjedene setter opp til det samme toppnivået over alt - deretter er det stor forskjell på hvor mye prisene konkurreres ned, sier Øystein Foros, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole.

Når drivstoffprisene skal forklares, heter det som regel at avgiftene utgjør 60 prosent av prisen, mens 30 prosent er råvarepris (raffinerte petroleumsprodukter) og 10 prosent tilfaller bensinstasjonkjedene - det hevder for eksempel drivstoffkjeden UnoX.

Momsen utgjør 20 prosent av utsalgsprisen - 5 kroner hvis den er 25 kroner, 4 kroner hvis den er 20 kroner.

- Da tjener de veldig godt

Så mens momsen følger utsalgsprisen, står de faste avgiftene stille. Skulle pumpeprisen komme opp i 30 kroner, vil de faste avgiftene utgjøre 41 prosent av pumpeprisen - når den når 27 kroner, utgjør avgiftene 45,5 prosent av prisen.

Les også: Nordmenn betaler nest mest i verden – her er bensinen aller billigst

Men når prisen på bensin og diesel kryper over 20 kroner, blir bildet annerledes. Avgiften er nå 6,73 kroner for bensin og 5,57 kroner for diesel, altså 12,30 kroner totalt. Drivstoffavgiftene vil derfor gå ned målt i prosent av drivstoffprisen når prisen på drivstoff går opp, skriver smartepenger.no.

Men prisene svinger som nevnt mye - for tiden med 5-7 kroner mellom dyrest og billigst. NHH-professor Øystein Foros anslår derfor at det er gode marginer også for bensinstasjonene når de selger til den høyeste prisen:

- De tjener veldig godt når du fyller tanken på topp, sier han.