Nå skal flere av fotoboksene bort

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK. Målet er at det skal bli færre strekninger med kontroller på norske veier:

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK. Målet er at det skal bli færre strekninger med kontroller på norske veier: Foto:

Av

– Det er et element av overvåkning i dette.

DEL

Det startet med noen få bokser på spesielt ulykkesutsatte strekninger – nå er det flere hundre fotobokser rundt om på norske veier.

De siste årene har det også kommet en rekke strekningsmålinger, der farten blir målt mellom to fotobokser.

På 28 veistrekninger landet rundt er det satt opp fotobokser som måler gjennomsnittshastigheten over flere kilometer. Kjører du for fort, blir du fotografert – og får tilsendt bot.

Men nå skal antallet fotobokser ned.

– Det er et element av overvåkning i dette. Derfor har vi prinsipielle betenkeligheter, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til NAF-magasinet Motor.

– Finnes andre virkemidler

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK med mål om at det skal bli færre strekninger med kontroller.

– Ja, vi legger til grunn at det blir færre. Der hvor det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten vil man fortsatt få anledning til å ha det. Men man skal ikke bruke streknings-ATK unødig, sier samferdselsministeren til Motor.

Tor André Johnsen, som er Fremskrittsparti-medlem i transportkomiteen på Stortinget, mener det finnes andre virkemidler som er «minst like effektive» som fotobokser. På spørsmål fra Motor om hvilke det er, svarer han slik:

Opel tatt i fotoboks – ble målt til 696 km/t

Strekningsmålinger har blitt tatt i bruk en rekke steder i Norge. Her måles farten du kjører i mellom to bokser. Er den høyere enn fartsgrensen, blir det bot. Illustrasjon: Statens vegvesen.

Koster 100 ganger så mye

– Romlefelt mellom kjøreretningene, midtrekkverk, utbedring av terrenget langs veiene, og ved å bygge firefeltsveier. Streknings-ATK skal brukes der hvor det virkelig er behov for det, ikke som et generelt overvåkningstiltak, sier Johnsen.

En rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at streknings-ATK er svært effektivt. Det reduserer antallet hardt skadde og drepte med 50 prosent.

– Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier Rune Elvik, forsker på trafikksikkerhet på TØI.

Men firefeltsveier koster 100 ganger så mye som å sette opp kameraer.

Illsint svenske satte fyr på fotoboks

Cirka 300 kameraer

– Derfor er streknings-ATK et bedre tiltak enn fire felt, sier Elvik.

Over hele Norge er det dessuten cirka 300 kameraer som måler farten på bestemt punkter.

– Også de har svært god virkning, men bare der de står. Streknings-ATK har effekt på en hel strekning over flere kilometer, sier Elvik.

Over 300 frittstående fotobokser er plassert rundt om på norske veier.

Lange og bratte tunneler

I motsetning til Fremskrittspartiet og samferdselsministeren ønsker forskeren seg flere strekninger med måling av hastigheten.

– Det er fortsatt flere steder hvor dette vil ha nytte, sier Elvik – og nevner undersjøiske tunneler som gode eksempler.

– De er gjerne bratte og lange. Her er fart et større problem enn andre steder.

Fotoboks: Så dyrt blir det hvis det blinker

Artikkeltags