Gå til sidens hovedinnhold

Kan miste mobilnettet kun noen timer etter et strømbrudd: - Vi gjør altfor lite

De siste dagers uvær har vist hvor sårbart samfunnskritiske infrastruktur kan være.

(Nettavisen)

På fredag ble store deler av Sør-Norge rammet hardt av et kraftig uvær. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) meldte søndag kveld at rundt 50 av 2.085 basestasjoner i nødnettet fortsatt var rammet av strømbruddet etter uværet. Nødnettet er det digitale sambandet mellom nødetatene i Norge.

I Numedal, Hallingdal og deler av Ringerike var både nødnettet og telefonnettet nede, og det var fare for liv og helse.

Les også: Nødnettet fortsatt nede flere steder i Sør-Norge

- Det er en alvorlig situasjon, sa avdelingsleder for kommunikasjon i Vestre Viken Helseforetak, Hege Frostad Dahle, til NTB.

Ifølge nodnett.no skal basestasjonene være robuste nok til å tåle en «trøkk», og de har gode reserveløsninger på basestasjonene. Alle basestasjoner har minimum 8 timer nødstrøm, står det å lese.

Kun to til fire timer

Det finnes flere tusen basestasjoner knyttet til mobilnettet også, som skal sørge for at hele befolkningen skal ha telefondekning. Flere av disse basestasjonene vil imidlertid kun kunne gå på reservestrøm i to til fire timer, hvis de blir rammet av et strømbrudd på grunn av uvær eller andre uforutsette hendelser.

Myndighetene har bestemt at i områder med 20.000 innbyggere eller mer, skal det være en batterikapasitet på mobilnettet som varer i 2 timer. I områder med færre innbyggere enn 20.000, må batterikapasiteten sikres for 4 timer.

- Det synes jeg er for lavt. Vi gjør for lite. Diskusjonene har blitt drevet av økonomiske interesser og avveininger. Saken er mer komplisert enn å bare snakke om batteri og reservestrøm. Det blir fort dyrt å bruke reservekapasitet som ikke er lønnsomt å bruke, samtidig som samfunnssikkerhet og trygghet krever at mobilnettet fungerer, sier professor ved UIO, Josef Noll, til Nettavisen.

Han er ekspert på mobilnett, og var blant annet med på å utvikle 3G-nettet på slutten av 1990-tallet.

- Hovedpoenget er at man på energisiden må beregne hvor det er fare for at situasjonen blir samfunnskritisk, gjerne sammenlignet med kostnadskravet. Hvis en basestasjon bidrar til dekning av et stort område, så må vi sørge for at denne basestasjon fungerer, legger han til.

Andre faktorer

Noll er helt klar på at et værhardt land som Norge er utsatt, og nevner andre faktorer enn bare uvær som kan sette samfunnskritisk infrastruktur ut av spill.

Les også: Telenor varslet massiv bredbånd-nedlegging: Nå reagerer myndighetene

- Det kan komme snø og is som knekker masten og trær kan falle over basestasjonene. Det må derfor hele tiden være en plan for å opprettholde en minimumskapasitet. I dag kan operatørene som Telenor, Telia og Ice selv bestemme hvor viktig en basestasjon er, og hvor de setter inn batterikapasitet for å motvirke et strømbrudd. Vi må spørre oss om et slik ansvar skal ligge hos operatørene alene, eller om krav til kapasitet og tilgjengelighet må forankres gjennom et regelverk, sier Noll.

Josef Noll foreslår at Norge innfører en form for bot til teleoperatørene, hvis de ikke klarer å levere samfunnskritisk dekning.

– Et slikt regelverk for «ikke levert kommunikasjon» kan være veldig samfunnsnyttig, mener Noll.

- Et utrolig komplekst spørsmål

Telenor har over 8400 basestasjoner i hele Norge, og spesifiserer at det ikke kan være likt overalt.

- Det er et utrolig komplekst spørsmål. Dette handler om mye mer enn bare kostnader. Et utfall som kan være et konkret sted vil ramme forskjellig. Ta for eksempel et strømbrudd på St. Hanshaugen i Oslo og Sigdal i Viken, som er to ganske ulike steder, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, til Nettavisen.

Og han legger til:

- Det har lenge ikke hjulpet med kun lengre batteritid alene. Det handler også om knutepunktene som har sambandet. Det som skjedde nå i helgen var et massivt strømbrudd fra Vestfold/Telemark og til store deler av Viken fra Bruflat, Beitostølen og inn i Innlandet. Det var ganske unikt.

Amundsen opplyser at flere kommuner allerede har et mobilnett med langt høyere reservestrøm-tid.

- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har gjennom «forsterket Ekom» sentraler som har tre døgn med reservestrøm. I utgangspunktet kunne man hatt flere basestasjoner med tre døgns kapasitet på diesel, men det er nok ikke veldig populært. Vi står for en mer klimavennlig profil, forteller dekningsdirektøren.

Ifølge Nkom' sin rapport fra 2020 er 64 kommuner i Norge en del av programmet for forsterket ekom.

Flere hundre millioner kroner

Han utdyper mer om kostnadene for å at flere basestasjoner skal få lengre batteritid.

- Et batteri koster fort 50.000 kroner, så skal du betale noen for å gjøre jobben. Vi har 8400 basestasjoner, så da vil det koste hundrevis av millioner kroner. Det må også ses på andre type løsninger som å bruke hydrogen istedenfor diesel. Det er snakk om enorme summer, sier Amundsen.

Les også: Tjener rått på norske mobilkunder: - Gjør seg fete på vår bekostning

- Strømsituasjonen i Norge er helt annerledes enn i Bangladesh. Det hører til sjeldenhetene at konsekvensene blir så ille. Man kommer langt her til lands med to til fire timer. Det pågår nå et enormt moderniseringsarbeid hos Telenor som innen to-tre år vil sørge for at utfallet da i en lignende situasjon, ville bare ha blitt en brøkdel av det vi fikk nå. Slike ekstreme værforhold som vi hadde sist helg er det nesten umulig å gardere seg mot, legger han til.