Gå til sidens hovedinnhold

To uker i Donalds rike

Når man sitter fem meter fra Donald Trump, omgitt av statsledere fra 102 land, kan noen hver føle seg opphøyd, men samtidig liten og langt hjemmefra. Velkommen til FNs generalforsamling i New York, byen som aldri sover.

Artikkelen er over 2 år gammel

Møtedirigenten sa enkelt: «Ladies and gentlemen, please welcome the president of the United States of America, Mr. Donald Trump».

Så entret han podiet, høyreist og med sitt sedvanlige, røde slips. I noen sekunder satte han seg ned og ventet i stolen som var satt fram til ham. Før han rolig gikk til talerstolen og leverte en så USA-patriotisk tale at alle verdens statsledere – og ubetydelige meg – trodde vi var hensatt midt i den amerikanske valgkampen.

Spørsmålet er om alle i salen lo med eller av ham, da han hevdet at ingen amerikansk administrasjon har levert så gode resultater, på så mange områder, på så kort tid. Jeg tror jeg skal la den diskusjonen ligge.

(Saken fortsetter under bildet)

Kaos

Den første uken av De Forente Nasjoners (FN) 73. generalforsamling kalles høynivåuken – og er et kaos av politikere, embetsmenn, politi, sikkerhetstjenester, veisperringer, sirener, blålyskortesjer med svarte biler og et enormt medieoppbud.

Representanter fra 193 medlemsland møtes for å diskutere innenfor rammene av det multilaterale system, det files på setninger og formuleringer i komitémøter og, ikke minst – i Sikkerhetsrådet, hvor Norge kjemper med Irland og Canada om en ledig plass i toårsperioden 2021–2022.

Stemmesanking

(Saken fortsetter under bildet)

 

Valgkampen er intens, og det legges ned store ressurser fra norsk side på å sikre det antall stemmer som er nødvendig for at vi igjen skal kunne ta sete i det eneste av FNs organer som kan vedta bindende sanksjoner i arbeidet med å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.

Norge ønsker seg en plass i Sikkerhetsrådet for å ivareta våre nasjonale og globale interesser, for å bidra til fred og konfliktløsning og for å støtte den regelstyrte verdensordenen som har tjent oss så godt i over 70 år.

Norge har en fast FN-delegasjon og et generalkonsulat i New York, med egen ambassadør og generalkonsul. Disse ivaretar landets interesser og kontakt med FN i det daglige. Da generalforsamlingen tok til, ledet statsminister Erna Solberg og tre av hennes statsråder an i arbeidet, sammen med et stort antall fra Utenriksdepartementet, samt at Stortinget har to grupper med politikere på plass.

Tverrpolitisk forbrødring

Jeg kunne skrevet mye og mangt om FN, en gedigen organisasjon med nærmere 40.000 ansatte – og et stort behov for endring og effektivisering. Det vil ta for mye plass, men la meg slå fast: En slik prosess vil være langdryg og vanskelig. Store organisasjoner har en tendens til å vokse, uansett hvor mye endringsvilje som uttrykkes.

Det var tverrpolitisk forbrødring i den stortingsdelegasjonen jeg var en del av. To fra Ap, to fra Høyre, en fra KrF og en fra Frp. Et aktivt program med masse møter med forskjellige deler av FN-systemet og norsk næringsliv med aktiviteter i New York for å nevne noe, dessuten mange inntrykk å få med seg fra en by med 8,6 millioner innbyggere, som er verdens finanssentrum med de to største børsene i verden.

(Saken fortsetter under bildet)

 

Nordmenn over alt

Cirka 2000 nordmenn bor i byen, og cirka 5000 nordmenn reiser dit på ferie eller jobb hver eneste uke. Så midt på Manhattan, rikmannsområdet der 93 prosent av velgerne stemte på Hillary Clinton, hører man fort norsk fra nabobordet eller i butikkøen. Nordmenn er som kjent overalt, ikke minst i byen som aldri sover.

For sover gjør New York aldri. Det er noe å oppleve for alle, til enhver tid. Men om trafikk og bråk blir for plagsomt, er det fort gjort å trekke seg unna – for eksempel til Central Park. Så nær støy og larm, men likevel så stille og fredelig.

Dobbeltmoral

Mange nordmenn er USA-frelst. Jeg har aldri vært det, selv om det er deler ved det forjettede land jeg synes er interessant; stoltheten over flagget, støtten til soldatene på oppdrag, hvor sterkt kirken står i den vanlige amerikaners bevissthet – og det amerikanske samholdet – gjerne forent i ordtaket «In God we trust, United we stand».

Likevel: På mange måter er USA dobbeltmoralens hjemland; det blir ramaskrik om et kvinnebryst vises på TV, men ikke noe annet sted spilles det inn flere pornofilmer enn i «the land of the free and the home of the brave». Men det sies – dog spøkefullt – at det er bedre med dårlig moral enn ingen moral ...#8230;

(Saken fortsetter under bildet)

Joggesko

Nærmere to uker i New York – mitt andre besøk der – frelste meg ikke. Kanskje fordi jeg ikke liker shopping, masse folk og køer? Eller fordi et kne voldte smerter da vi daglig gikk sju-åtte kilometer til og fra møter og tilstelninger, fordi det var nærmest umulig å komme fram med bil grunnet sikkerheten under høynivåuken, noe som også la en demper på stemningen. Så kanskje er joggesko løsningen framfor dress-sko ved neste anledning, men noe New York Marathon blir det likevel aldri.

Kommentarer til denne saken