De krangler om hvorfor eldre jobber lenger enn før

– Det er rart å hevde at IA-avtalen ikke har hatt effekt. At man ikke feirer de seirene man får og klapper seg selv på skuldra forstår jeg ikke, sier direktør ved Senter for seniorpolitikk Kari Østerud til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I disse dager reforhandles avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen har eksistert siden 2001, og har hatt tre hovedmål: Redusere sykefraværet med 20 prosent, få flere med nedsatt arbeidsevne (funksjonshemmede) inn i arbeidslivet og få seniorer til å stå lenger i arbeid.

Men i høst har flere varslet at avtalen henger i en tynn tråd. Hovedårsaken til det er at man ikke har nådd målene som ble satt i 2001.

Pensjonsreformen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har vært tydelig på at måloppnåelsen har vært så lav at de vurderer å skrote hele avtalen. Sist ute var SSB-forsker og leder for faggruppen for IA-arbeidet Kjetil Telle. I en kronikk i Aftenposten skriver han at man ikke vet om flere av de dyre IA-tiltakene faktisk virker.

At man ikke har klart å få flere funksjonshemmede i jobb er det ingen som er uenige i. Sykefraværet i privat sektor, særlig i industrien, har gått ned i henhold til målene, men i offentlig sektor har sykefraværet stått på stedet hvil.

• LES OGSÅ: Krever å bli hørt når IA-avtalen reforhandles
  

Seniorer står nå lenger i arbeid enn før, og det målet i IA-avtalen er nådd. Men Telle og andre hevder det har kommet som en følge av pensjonsreformen i 2011, og ikke IA-avtalen. Det er det siste punktet Østerud reagerer på.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi kan ikke dokumentere en direkte relasjon mellom IA-avtalen og det at folk jobber lenger. Man må se mange faktorer samlet. Det er helt riktig at pensjonsreformen er viktig. Men ut fra Telles resonnement regner man 2011 som år null. Sannheten er at dette er en utvikling som startet lenge før vi fikk pensjonsreformen. Yrkesaktiviteten blant eldre økte like mye før pensjonsreformen som etter, sier Østerud.

Advarer mot skroting

– Det mest utfordrende med å få flere eldre til å stå i jobb er å få bedriftene til å jobbe med det, ta det inn i sin strategi og sette seg konkrete mål. Det er bedre å gjøre noe enn ikke å gjøre noe, og jeg drister meg til å påstå at IA-avtalen har hatt betydning for dette, sammen med andre tiltak, sier hun.

Nå advarer Østerud mot å skrote IA-avtalen uten å erstatte den med andre virkemidler for å få eldre til å stå i jobb.

– Hvis man ikke skal ha en IA-avtale som fokuserer på å få økt aktivitet blant eldre arbeidstakere, må man ha noe annet i stedet. Pensjonsreformen alene kan ikke fikse dette, vi må ha tiltak på arbeidsplassen også. Det blir for enkelt å lene seg på økonomiske insentiver, sier hun, og legger til:

– Vi har god dokumentasjon på at til syvende og sist er det ikke økonomi som er den viktigste faktoren i valget mellom å fortsette å jobbe eller å gå av med pensjon. Tungen på vektskålen er om man har det bra på jobb eller ikke.

Kunnskapsbaserte tiltak

Direktør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pål Molander, sier det er vanskelig å peke på akkurat hvilke tiltak i IA-avtalen som har effekt og hvilke som ikke har effekt, slik det ofte også er med politiske reformer.

Det er rart å hevde at IA-avtalen ikke har hatt effekt.

Kari Østerud, direktør ved Senter for seniorpolitikk

– Samfunnet er ikke et laboratorium der vi kan måle alt med de beste vitenskapelige metodene. Det er mange variabler som virker samtidig, og det er mange designmessige utfordringer. Jeg er helt enig i at man bør ha større fokus på kunnskapsbaserte virkemidler i IA-avtalen, men det er ikke nødvendigvis så enkelt å få til fullt ut, sier Molander.

Et eksempel han trekker fram er diskusjonen om sykefravær. Siden IA-avtalen ble inngått i 2001 har ikke sykefraværet samlet sett i Norge gått ned så mye man har ønsket. Men det betyr ikke nødvendigvis at IA-avtalen ikke har hatt effekt på sykefraværet, da andre faktorer utenfor IA-avtalens kontroll kan ha virket i motsatt retning.

– Det få snakker om er at IA-avtalen har bidratt til et helt annet klima for å diskutere sykefraværet. Før var det en privatsak, mens nå er det løftet høyt på agendaen og er noe arbeidsgivere og arbeidstakere skal diskutere. Om det har hatt effekt på fraværet er likevel vanskelig å måle, sier Molander, og legger til:

– Vi vet også at lavkonjunkturer påvirker sykefraværet. For eksempel under oljekrisa på Vestlandet kan det være bedrifter som var gode på IA-arbeid som likevel hadde høyt sykefravær. Det er vanskelig å studere og dokumentere variablenes bidrag uavhengig av hverandre når mange ting er i endring samtidig. (ANB)