Anton mistet 17 sauer og 64 lam på beite

SNART KOMMER ULVEN: Anton Mayrhofer mener at vi allerede kommende beitesesong kan komme til å se virkningene av regjeringens rovdyrpolitikk her.

SNART KOMMER ULVEN: Anton Mayrhofer mener at vi allerede kommende beitesesong kan komme til å se virkningene av regjeringens rovdyrpolitikk her. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Verre blir det når ulven kommer, kanskje allerede til sommeren. Det kan bety slutten for næringa.

DEL

Det mener Anton Mayrhofer, Johan Kopland og Svein Ingebo i Nykirke Beitelag. Beitelaget hadde i fjor en tapsprosent på 18,7. Det gjør at de topper statistikken for Buskerud i fjor.

Fylkets største tap

Verst var det i besetningen til Mayrhofer.

– Jeg mistet 17 sauer og 64 lam, forteller han til Bygdeposten.

Hos Johan Kopland var tapet i fjor like høyt som tidligere år. Han mistet tre søyer og 22 lam, sier han.

Svein Ingebo forteller at tapet for hele Nykirke Beitelag ligger på 18,7 prosent.
Gaupe og ørn, samt fluemark og sykdom anslås som årsaker.

LES OGSÅ: Sauer fikk «politieskorte»

Bare et tidsspørsmål

De tre gruer seg til neste beitesesong og mener det bare er et tidsspørsmål før vi har et like stort ulveproblem som Hedmark.
De støtter derfor fullt ut den massiv motstand mot klima- og miljøminister Vidar Helgesens nei til ulvejakt. 15 fulle busser fra Hedmark og Oppland, samt flere med fly fra Trøndelag, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark deltok onsdag i protesten i Oslo mot regjeringens rovdyrpolitikk.

LES OGSÅ: – Noen hundeeiere er i overkant naive

– Ulven sprer seg raskt

Mayrhofer hevder at vi snart vil merke det her når det er 47 ulv regjeringen ikke vil skyte.

– Neste år får de nye kull som vil vandre vestover. De vil komme over Finnemarka og Lier, eller over Holleia.

– I motsetning til gaupe og bjørn får ulv store ungekull. Hanndyrene krever også store revirer. Allerede kommende beitesesong frykter jeg at vi vil snart konsekvensene av rovdyrpolitikken, mener Mayrhofer.

Hittil har det bare vært streifulv her.

LES OGSÅ: Tenner rovdyr-varde

– Ulv drepte lam

Mayrhofer hevder at det mest sannsynlig var ulv som drepte ett av hans lam på inngjerdet beite i Bingen i høst.

– Strupebittet var for kraftig til at det kunne være gaupe, mener han.

Men Statens Naturoppsyn kunne ikke stadfeste med sikkerhet om det var ulv eller gaupe.

LES OGSÅ: Jegerne vil ha større ulvekvote

– Får ikke erstatning

Flere av sauebøndene sliter med å få erstatning for tap de mener skyldes rovdyr.

– I 2015 fikk jeg bare erstatning for én sau og tre lam, fordi Statens Naturoppsyn hevder det hadde andre årsaker, slik fluemark, sykdom eller løshund.

– Men løshund er aldri blitt påvist. Det ville vi hørt. Og det er ikke snakk om tap én dag eller en uke, men jevnt over hele sesongen, sier Johan Kopland.

De kunne se tydelige og store bittskader som det hadde gått fluemark i.

– Som en følge av mildt vær og store tap, med kadavre liggende rundt, ble fluemark et stort problem i fjor, sier Anton Mayrhofer.

Johan Kopland frykter at det må bli kroken på døra for sauenæringen hans om tapstallene fortsatt blir like høye og han ikke får erstatning.

LES OGSÅ: - Hundene våre er ikke ulvemat

Bekrefter problemer med mark

Espen Marker, rovviltansvarlig for Statens naturoppsyn i Buskerud, sier at han ikke kan kommentere enkeltsaker, men at han sist sommer kunne dokumentere flere tilfeller av fluemark-angrep.

– Det uten at det har vært sår eller skade på dyret på forhånd. Ofte kan det være vanskelig å se, for når fluemarken setter i gang, går det bare noen timer før hele dyret er i oppløsning. Men vi har hatt et peileprosjekt i Nykirke Beitelag, slik at vi kjapt kunne komme inn og finne det døde dyret, sier han.

Sist sommer var det varmt og fuktig, samt lite vind, og derfor gode forhold for oppblomstring av fluemark.

– En sauebonde hevder at hans lam mest sannsynlig hadde strupebitt etter ulv?

– Jeg mener det ble avgjort at det var gaupe, som vi har hatt et par angrep av i dette området sist sommer, svarer Espen Marker. Han konkluderer med at det ikke ble dokumentert angrep av ulv i Midtfylket i fjor. 

Midtfylket hadde de høyeste tapstallene i Buskerud

Beitelagene i kommunene Modum, Øvre Eiker og Krødsherad har de største tapene, ifølge Fylkesmannen i Buskeruds rapport for 2016.

Statistikk fra Organisert beitebruk viser at det er små endringer i antall lam og søyer tapt på utmarksbeite sammenlignet med 2015. Antall lam tapt på skogsbeiter går fortsatt ned.

Fra 600 medlemmer fordelt på 31 beite- og sankelag, ble det sluppet 32.500 søyer,

58.300 lam og 4.000 storfe fordelt på fjell-, blandings- og skogsbeiter i Buskerud.

Det rapporteres om løshunder, store rovdyr og fluemark/parasitter som de viktigste tapsårsakene i 2016.

BeitelagAnt. søyer sluppetTapsprosent søyerAnt. lam sluppetTapsprosent lamSamlet søyer og lam sluppetSamlet tap, søyer og lamKommune(r)
Eggedal

367

2,2

665

3,6

1032

3,1

Sigdal
Horga

176

0,6

260

1,2

436

0,9

Sigdal
Råenskogen

195

1

270

4,1

456

2,8

Sigdal og Krødsherad
Ørpen-Redalen

93

2,2

133

14,3

226

9,3

Krødsherad
Gruveåsen

235

2,1

440

6,8

675

5,2

Modum
Holleia

613

4,1

1065

7,5

1678

6,3

Modum, Krødsherad og Ringerike
Nykirke

481

6,7

812

18,7

1293

14,2

Modum
Finnemarka

2934

3,2

4953

6,1

7887

5

Modum, Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker

KILDE: FYLKESMANNEN I BUSKERUD

Artikkeltags