Gutt (18) fikk mer enn kanelbolle på skoletur

Nye perspektiver: Mikael Gundhus (til høyre på bildene) i 3STA på Rosthaug videregående skole skildrer friskt og humoristisk hvordan han opplevde avgangsklassene på studiespesialisering sin skoletur til Oslo.

Nye perspektiver: Mikael Gundhus (til høyre på bildene) i 3STA på Rosthaug videregående skole skildrer friskt og humoristisk hvordan han opplevde avgangsklassene på studiespesialisering sin skoletur til Oslo.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

«Da vi gled nedover E18 i Kevins Nissan Kubistar, lot jeg frihetsfølelsen råde.» Mikael Gundhus beretter friskt om opplevelsene fra skoleturen der han besøkte en moské, en synagoge og Forsvarsmuseet.

DEL

Rosthaugspalten Kvelden før minnet jeg Kevin på at vi skulle på klassetur, og han spurte om jeg ville sitte på med han som kartleser. Jeg forsikret meg om at tilbudet var gratis og svarte ja. Da vi gled nedover E18 i Kevins Nissan Kubistar, lot jeg frihetsfølelsen råde.

Åpne armer

Vi kom fram før klassebussen og fløt på selvtilliten fra en sømløs parkering idet vi spradet inn i moskéen og møtte islam med åpne armer. Islam, for anledningen representert ved Arshad Jakob Jamil, møtte oss med tilsvarende åpne armer. Jeg veit ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg var i hvert fall forberedt på at jeg skulle ut på ukjent farvann i en moské. Der jeg tasset rundt i sokkelesten på vegg-til-vegg-teppet, føltes islam omtrent like fremmed og farlig som et nanbrød.

Arshad snakket om hvordan islamske verdier egentlig sammenfaller i veldig stor grad med norske, og det var veldig lett å være enig der han vant vår tillit med tøys og tull om islamske stereotyper og et glimt i øyet. Jeg eglet meg innpå Thomas for å sjekke om Arshad rynket på nesen av homofili, men han fortsatte uanfektet som om det fantes større problemer i verden – uvitenhet om islam ett av dem. Å sitte i en moské med en muslim og se ut på verden, er noe helt annet enn å sitte i verden og se på islam.

Eksotisk for geithusing

Jeg løp gjennom Klingenberggata da jeg plutselig var omringet av folk med Mountain Dew. I all min forfjamselse fikk jeg øye på kilden. En trillebår full av bokser med Mountain Dew stod på et gatehjørne og glimret. Mountain Dew er eksotisk for en fra Geithus, og da jeg trengte et symbol på Oslo med det internasjonale og alle mulighetene, fikk jeg det som bestilt. «Mountain Dew?», tilbød en gutt. Jeg forsikret meg om at tilbudet var gratis og svarte ja.

For de som utgjør Oslos mangfold, finnes imidlertid mer enn bare muligheter. En politimann med maskingevær streifet rundt inngangen til synagogen. Sikkerhetstiltak, forklarte hun som fortalte oss alt hun rakk om livet som jøde. For noen år siden hadde synagogen blitt beskutt. Vi skjønte at det ikke var noen dans på roser å leve som minoritet i Norge.

Da vi sløvet i gangen etter presentasjonen, fikk Renate fem bevæpnede politimenn i ryggen. Heldigvis hadde hun rent mel i posen denne gangen, men vi følte likevel det var på tide å ta bena fatt. Jeg lot en kanelbolle gli ned på høykant og så på tilfeldige forbipasserende der de fløt avgårde i bybildet. Det er god flyt i byen. Til tider fløt jeg så godt at jeg ikke fullt og helt oppfattet hva jeg passerte.

Kanelbolle eller forsvar

På forsvarsmuseet ligger jeg i fanget til Stine med kanelbollesmak i munnen, og der rett foran meg står noen og forteller om at folk på min alder og yngre måtte forsvare seg mot Nazi-Tyskland med livet som innsats. Men jeg fortsetter å smake kanelbolle uten å tenke videre over kontrastene.

Det er mye vi kan få med oss fra klasseturen hvis vi tenker over det vi ser mens vi flyter med strømmen. På bussen hjem hadde jeg med meg en Mountain Dew og selfies med en kippa på hodet, men når jeg tenker tilbake, fikk jeg også andre perspektiver den dagen. Hvordan det er å behøve politibeskyttelse for egen sikkerhet. Hvordan det er plutselig å måtte forsvare landet sitt en dag du kanskje heller vil ha kanelbolle.

Men når P4 mot alle odds spilte Careless Whisper i bilen til Martin på vei hjem fra bussen, lot jeg romantikken blomstre, som en passende avrunding av det jeg – på tross alt så og hørte – husker som en kjærlighetsfylt klassetur.

Artikkeltags