Går mot tre fine år

MOTBAKKE: Monsterbakken må gjennomføres hver dag. Den er glatt ganske ofte, en blir varm av å gå den, og det kan regne. Som kjent er det i motbakke det går oppover, så Sunniva Liodden ved Rosthaug videregående skole skriver at hun har startet på en videregående utdanning som hun allerede vet at kommer til å bestå av tre fine år. Her trasker hun (nr. 2 fra venstre) opp bakken sammen med klassevenninnene Josefine A. Gudbrandsen (t.v.), Heidi Kjemperud Martinsen og Runa Kristiansen.

MOTBAKKE: Monsterbakken må gjennomføres hver dag. Den er glatt ganske ofte, en blir varm av å gå den, og det kan regne. Som kjent er det i motbakke det går oppover, så Sunniva Liodden ved Rosthaug videregående skole skriver at hun har startet på en videregående utdanning som hun allerede vet at kommer til å bestå av tre fine år. Her trasker hun (nr. 2 fra venstre) opp bakken sammen med klassevenninnene Josefine A. Gudbrandsen (t.v.), Heidi Kjemperud Martinsen og Runa Kristiansen.

Artikkelen er over 3 år gammel

Her er ukas spalte fra Rosthaug.

DEL

Klokka var 6, og alarmen startet å ringe. Det ble ikke akkurat så mange timer søvn den natten, så alarmen ble slumret hyppig. Min første dag på videregående skulle snart bli til virkelighet. Jeg kjente at hele meg var veldig spent på hva dagen ville bringe.

Jeg tittet ut av et doggete vindu. Skyene lå tett, og luften var kjølig. Det var ikke akkurat det beste synet som kunne møte meg første skoledag. Frokosten ble inntatt, og omsider var jeg på vei til skolen. Jeg kunne kjenne alle sommerfuglene som startet å røre på seg i magen. Åh, jeg var så spent. Jeg hadde heldigvis avtalt med flere jenter å møtes før skolen, slik at vi kunne gå opp sammen. Det gjorde alt mye tryggere.

Jeg innså at et skoleår var i gang idet jeg så begynnelsen på bakken opp mot skolen, bakken som vi liker å kalle «monsterbakken». Et veldig godt navn, synes jeg. Den er ikke så altfor bratt, men nok til at man blir varm og sliten. Så hvis du fryser en dag, er det bare å gå opp «monsterbakken». Jeg skal love deg at du blir nokså svett og varm. Og ikke nok med det, knall og fall hender også. Bakken er jo ikke akkurat på sitt tørreste nå, så her sklir du et stykke for å si det sånn. Og alt blir ikke så mye bedre når du kommer inn på skolen, for her er det jo også varmt. Bare du lukker opp døra, kjenner du varmen brer seg. Det føles litt som om du kommer inn en badstue egentlig. Dette resulterer i at jakka fort blir tatt av på vei opp trappa.

Klokka 10 gikk vi til hvert vårt klasserom, alle veldig spente. Rommet ble fylt opp av ukjente og litt usikre ansikter. Heldigvis fikk vi to snille og trygge lærere som gjorde situasjonen bedre. Dagen videre ble fylt med mye informasjon og bli kjent-leker. Første skoledag gikk over alle forventninger. Jammen skal vi få det fint de neste tre årene.

Ellers den uken gjorde jeg flere nye og interessante ting. For første gang var jeg og så på en valgdebatt, for å høre mer om hva hvert enkelt parti står for. Dette hjalp meg veldig til å finne ut hvilket parti jeg senere skulle stemme på i skolevalget. Da vi var ferdige med noen timer i Modumhallen, skulle vi tilbake til skolen. Dørene ble åpnet, og regnet plasket ned. Jeg tror ikke det er noe jeg misliker mer enn regnvær. Det verste er hvor våt man blir. Du føler deg virkelig som en druknet katt idet du løper ut i regnet og blir gjennomvåt. Glemsom som jeg er, hadde jeg ikke paraply. Det var nok et komisk syn for mange å se hvordan vi løp, gjennomvåte ned på skolen. Men overlevde gjorde vi, heldigvis.

En uke er forbi, og det er mange uker igjen som førsteklassinger på Rosthaug. I løpet av de siste ukene, føler jeg at alle i klassen har funnet sin plass. Nye vennskap har blitt stiftet, og praten med hverandre går mye lettere. Jeg vet allerede at dette kommer til å bli tre fine år, selv om bakken må gjennomføres hver dag. Og sist men ikke minst, paraply bør alltid ligge i sekken. I tilfelle været plutselig bestemmer seg for å «bøtte» ned.

Artikkeltags