Brudd på god presseskikk

skjerm_presselapp_felles_horisontal

skjerm_presselapp_felles_horisontal

Pressens faglige utvalg uttaler:

DEL

Klagen gjelder en artikkel i Bygdeposten om reaksjoner på vårens eksamenstrekk i videregående skole. Forsiden var illustrert med et bilde av en elev som gråt og en som jublet. Inne i avisen var bildet av ham som gråt hovedbilde, sammen med tittelen: «Steffen gråt for tysk». Artikkelen ble også publisert på nett og delt på Facebook.

Klager er moren til den avbildede gutten og gutten selv. Han hevder han aldri har sagt ja til en slik publisering. Journalisten spurte om et intervju, da svarte han ikke. Hun spurte en gang til, og da svarte han «samme for meg». Han skriver han er fortvilet over framstillingen av seg selv. Mor mener det er åpenbart at sønnen var i en sårbar situasjon, og hadde nok med seg selv da journalisten tok kontakt. Hun mener oppslaget er langt over streken og ikke slik man behandler ungdom i en presset situasjon. Mor opplyser at avisens tilstedeværelse heller ikke var avklart med rektor. Det vises til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Bygdeposten avviser klagen. På grunn av en misforståelse ble ikke rektor orientert. Avisen mener imidlertid at premissene var klare. Journalisten presenterte seg og spurte om et intervju, noe hun fikk positivt svar på. Hun brukte god tid og la ikke noe press på ham. Avisen mener klager forsto at journalisten skulle lage en redaksjonell sak. Det vises ellers til at klager ikke kom med noen uttalelser som var oppsiktsvekkende eller rammende for ham. Etter avisens mening er både innhold og presentasjon godt innenfor det akseptable. Etter kontakt med mor ble Facebook-innlegget fjernet og hovedbilde på nettartikkelen endret.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) finner det uklart hvorvidt skolen og avisen har inngått en avtale om at avisen skal kontakte rektor når de ønsker å lage saker på skolens område. Det er imidlertid ikke skolen som er klager i denne saken og PFU kan derfor ikke ta stilling til hvorvidt det foreligger et avtalebrudd. PFU må vurdere om den påklagede artikkelen er et overtramp overfor klager.

Denne saken handler om et ungt menneske i en sårbar situasjon. Slike forhold skjerper kravene til varsomhet fra medienes side, både i kontakten med kilden og til vurderingen av hva som skal publiseres.

Utvalget merker seg at klager visste han snakket med en journalist, og slik sett hadde avisen klargjort premissene. Men når man snakker med unge, uerfarne kilder forsterkes behovet/kravene til klargjøring. Det er uklart for utvalget om klager, i den situasjonen han var i, var klar over at han ble tatt bilde av og at dette skulle brukes. I dette tilfellet mener utvalget at journalisten skulle vært tydeligere på bildebruk og kontekst, jf. 3.3 i VVP.

Avisen har et selvstendig ansvar for å legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1. Omtankekravet forsterkes når omtalen dreier seg om unge mennesker i sårbare situasjoner. Slik utvalgets flertall ser det, har avisen i dette tilfellet begått et overtramp overfor klager.

Bygdeposten har brutt god presseskikk på punkt 3.3 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 28. august 2019

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Nina Hernæs, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes

Mindretallet mener at Bygdeposten klargjorde premissene da kilden ble intervjuet før og etter eksamenstrekket. Klager skjønte at han medvirket til reportasjen. Imidlertid er det uklart om klager forsto at han ble fotografert i en svært følelsesladet situasjon, og at bildet skulle brukes i saken. Bruken av bildet er ikke i seg selv et presseetisk overtramp, men redaksjonen kunne ha gjort mer for å forsikre seg om at kilden var opplyst om bildet og bekvem med at det ble brukt.

Bygdeposten har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.3 i Vær – Varsom-plakaten

Oslo 28. august 2019

Liv Ekberg

Artikkeltags