Vi fikk mindre å rutte med i fjor

Nordmenn flest fikk mindre å rutte med i fjor, viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg. 

Nordmenn flest fikk mindre å rutte med i fjor, viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg.  Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Reallønna falt med 1,2 prosent i 2016.

DEL

Nordmenn flest fikk mindre å rutte med i fjor, viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg. 

Gjennomsnittlig lønnsvekst falt fra 2,8 prosent i 2015 til 1,7 prosent i fjor, mens prisveksten økte fra 2,1 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Samlet bidro dette til at gjennomsnittlig reallønn etter skatt for alle grupper falt med 1,2 prosent i fjor.

- Den nominelle lønnsveksten er lav, historisk sett, og tatt i betraktning en overraskende høy prisvekst, ble det en betydelig reallønnsnedgang for mange, sa utvalgsleder Ådne Cappelen da han la fram rapporten.

Lavere skatt på lønn bidro til å trekke realveksten noe opp, nærmere bestemt med 0,6 prosentenheter, ifølge utvalget, som hvert år legger fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.

Redusert lønnsvekst

Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.

Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015.

Oslo  20160920.
Tirsdag overleverte forsker Ådne Cappelen NOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk til finansminister Siv Jensen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Oslo 20160920. Tirsdag overleverte forsker Ådne Cappelen NOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk til finansminister Siv Jensen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto:

Prisveksten ble høyere enn hva anslagene pekte mot i fjor. Årsaken var at man bommet på hvor sterk økningen ville bli i strømprisene.

– Så stort avvik på inflasjonen har vi ikke gjort på mange år. Vi feilestimerte elektrisitetsprisen dramatisk, så tre fjerdedeler av avviket skyldes dette, sier Cappelen, som tilføyer at årets prisvekst ligger an til å bli klart lavere enn i fjor.

Bedret konkurransekraft

Konkurransekraften i norsk industri er i bedring, viser rapporten. Det skyldes en kombinasjon av betydelig valutasvekkelse de siste fire årene og en lavere lønnsvekst.

Veksten i timelønnskostnadene var lavere her i landet enn i mange europeiske land. En gjennomsnittlig timelønn i norsk industri ligger nå rundt 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt hos våre handelspartnerne. Cappelen bemerker at produktivitetsutviklingen i Norge er litt svakere enn i mange andre land, noe som gir noe grunn til bekymring.

Krever stopp

Fagforbundet varsler et utfordrende lønnsoppgjør etter at rapporten viste at folk flest fikk reallønnsnedgang i fjor. 

Forbundsleder Mette Nord sier hun vil ta med seg dokumentasjonen fra Teknisk beregningsutvalg til forhandlingsbordet.

Mette Nord.

Mette Nord.

– Rapporten fra teknisk beregningsutvalg viser at offentlig sektor holdt seg til anslaget for lønnsvekst som ble gjort for industrien i fjor. Vi må sørge for at mellomoppgjøret i 2017 sikrer våre medlemmer en positiv utvikling i kjøpekraften, sier hun.

Nord mener partene i tariffoppgjøret må ta realitetene inn over seg og bidra til rettferdig fordeling og reallønnsutvikling for alle arbeidstakere.

– Fortsatt lav lønnsvekst

– Norge er fortsatt i en krevende omstilling. Den viktigste jobben nå er å beholde og skape nye arbeidsplasser. Derfor må årets lønnsoppgjør være ytterst moderat, sier Nina Melsom, direktør for tariff og medlemstjenester i NHO.

Rapporten viste at nordmenn flest fikk litt mindre å rutte med i fjor. Gjennomsnittlig falt reallønn etter skatt med 1,2 prosent.

Lav lønnsvekst bidrar til at omstillingen i arbeidslivet mange står overfor, blir mindre smertefull, mener Melsom.

-Tallene viser at det er store strukturendringer i arbeidsstyrken som trekker lønnsveksten ned, men veksten for den enkelte arbeidstaker har reelt vært høyere, og tett på normen fra frontfagsoppgjøret. Forklaringen på dette er at arbeidstakere i oljenæringen har mistet jobben og har fått annet arbeid med lavere inntekt, sier hun.

(ANB-NTB)

Fakta om teknisk beregningsutvalg

  • Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger hvert år fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
  • TBU består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. Det ledes av SSB-forsker Ådne Cappelen.
  • Som regel legger TBU fram to årlige rapporter: Første rapport kommer foran lønnsoppgjøret med oversikt over lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og utviklingen i konkurranseevnen. Rapporten utgis i to versjoner, i februar og mars.
  • En ny rapport avgis i juni, der lønnsoppgjørene oppsummeres og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen legges fram. (ANB-NTB)

Artikkeltags