Den sterke historien om far

GODE MINNER: Selv om Marthe Lise er opprørt over at Furulund skal legges ned, får alle de gode minnene om farens tid der henne til å smile. Hunden Kleo var alltid med på besøk til Furulund.

GODE MINNER: Selv om Marthe Lise er opprørt over at Furulund skal legges ned, får alle de gode minnene om farens tid der henne til å smile. Hunden Kleo var alltid med på besøk til Furulund.

Artikkelen er over 1 år gammel

Per Wærps datter forteller om en vanskelig overgang fra Furulund til Modumheimen.

DEL

– Min far Per gikk bort i 2016, men jeg forteller vår historie nå fordi jeg håper at også de som kommer etter skal få lov til å oppleve det fantastiske miljøet på Furulund, sier Marthe Lise Wærp.

Hun er opprørt over beslutningen om å legge ned Furulund og flytte de 16 beboerne over til Modumheimen.

– For far og oss var overgangen til Modumheimen tøff. Han kunne gå en del da han flyttet inn på Modumheimen, men etter 14 dager der satt nesten bare han i rullestol. Det er ikke min hensikt å kritisere de ansatte på Modumheimen, men systemet. Poenget mitt er at tilbudet på Furulund er nødvendig - det kan ikke erstattes av sykehjemsplasser.

LES OGSÅ: Bare disse ville berge Furulund

En institusjon i seg selv

Per Wærp var i seg selv noe av en institusjon i Modum før alderen begynte å tynge. Han sang og underholdt gjennom gruppa Modum Mix og Sysle blandede kor, og var mye rundt på bygdas sykehjem og dagsentre. Per hadde alltid en god historie på lager.

Datteren Marthe Lise Wærp jobb i dag som sykepleier på Ringerike sykehus, men hun har arbeidet på sykehjem tidligere. Hun får ikke fullrost tilbudet ved Furulund.

– Før han flyttet inn på Furulund bodde han i en overgangsperiode i tilrettelagt bolig på Telesletta. Der ble han ensom og han satt som regel i stolen sin og sov da vi kom på besøk.

Blomstret opp

Da han flyttet inn på Furulund i 2012, blomstret han opp, og han spiste mye bedre enn han hadde gjort siden han ble enkemann i 1992.

– Der fikk han helt ny tilværelse. Fellesskapet og miljøet der var kjempeviktig for far, som var utpreget sosial. Det kanskje viktigste av alt er at personalet lager mat sammen med beboerne og spiser ved pent dekket bord. Det lukter deilig av matlaging på felleskjøkkenet, og de leser, synger og har quiz.

Hun skildrer et sted der folk som har fysikken sånn noenlunde i orden, får være med å plukke rips, rusle på egen hånd ute, dra på fisketur eller andre utflukter.

– Det er rett og slett et hjem, ikke en institusjon.

LES OGSÅ: «Ikke brudd på reglementet»

Fest og hund

Hun forteller om da faren fylte 90 år og hun selv var i Skottland, med klump i halsen fordi hun ikke kunne feire sammen med ham.

– Da lagde de ansatte i stand til stort selskap i leiligheten hans, med 12-14 venner på besøk. Det var fest med hans dekketøy og i hans salong, og de ansatte sendte meg bilder fra festen. De som jobber der er helt utrolige.

Når Marthe Lise besøkte faren sin på Furulund, hadde hun alltid med seg hunden Kleo. Den store berner sennen-hunden tok alltid runden rundt til alle beboerne for å hilse på. Hun var en velkommen og etterlengtet gjest.

– De «slåss» om å hilse på henne. Det var viktigere at hun kom enn jeg.

LES OGSÅ: Beklager rådmann, her svarte du for raskt

Vanskelig flytting

I 2014 ble Per såpass pleietrengende at han måtte flytte inn på Modumheimen.

– Da gikk det fort nedover med ham. Noe av det var naturlig utvikling, men han kunne greid så mye mer hvis personalet hadde hatt kapasitet til enda tettere oppfølging. Det så vi de åtte ukene han trente med en sykepleierstudent og ble mye bedre.

På Modumheimen var heller ikke hunden velkommen, til Pers store sorg.

– Jeg fikk beskjed om at det var på grunn av allergi. Etter hvert fikk jeg lov til å ta henne med, men da måtte jeg gå rett til rommet hans, uten å la henne hilse på andre.

LES OGSÅ: Flertallet bygger ned omsorgen

Mister kjente holdepunkter

Hun er også bekymret for at de med demens ikke skal få ta med seg sine kjente og kjære møbler og gjenstander som gir trygghet.

– Da det ble vanskelig å orientere seg for far, var bilder og møbler kjente holdepunkter som gjorde at han følte seg trygg og roet seg. Etter hva jeg har forstått, kan de ikke ta med seg egne møbler og henge opp mange egne bilder på veggene når de flytter. Det blir ikke noe felles matlaging på avdelingen, og det blir et rom og lange korridorer i stedet for leiligheter.

Marthe Lise stusser også over at det sies at det ikke er ventelister på sykehjemsplassene.

– Da far døde, måtte vi rydde rommet i løpet av et par dager fordi nestemann ventet på plass. Vi opplevde det som litt uverdig.

I likhet med Vidar Løvf stiller hun spørsmål ved om det er lovlig å flytte hele bofellesskapet inn på sykehjemmet.

Stor forskjell på gammel og ny Modumheim

Audun Eriksen, virksomhetsleder for Modumheimen, sier at det bygningsmessig vil bli veldig stor forskjell på den overgangen Per Wærp opplevde og det beboerne vil møte når Furulund legges ned.

– Wærp flyttet til gamle Modumheimen, men i nye Modumheimen får de topp moderne fasiliteter, rom på rundt 30 kvadratmeter, med egen dusj og do. Det blir også kjøkken og spisekrok på avdeklingen, slik at det blir mulig å lage mat og ha fellesskap der.

Samtidig erkjenner han at det blir en endring fordi de nye plassene blir sykehjemsplasser. Han sier det er en kjennsgjerning av Furulund har vært et svært bra sted å være.

– Vi skal være fleksible

– Men vi kommer til å være fleksible og lydhøre overfor både ansatte og pårørende. Vi skal invitere til dialog for å få til overgangen så godt og smidig som mulig, ikke minst når det gjelder hva beboerne kan ha med seg av personlige gjenstander og møbler innenfor den plassen vi har til rådighet.

Eriksen sier at det ikke vil bli noen endring i muligheten til turer og aktiviteter.

Halvparten av beboerne vil bo på bakkeplan og få enkel tilgang til uteområder og sansehage. Den andre halvparten kan ta heis ned.

Bekymring

Audun Eriksen jobber nå med å oppfylle det politiske vedtaket på best mulig måte.

– Det som likevel er min bekymring, er hva som vil skje over lengre tid. Vil vi klare å opprettholde det samme tilbudet som preger bofellesskapet i dag, også om fem år?

Han passer på å rose de ansatte for deres faglige engasjement.

– Dette har vært en tung tid for de ansatte, men de har ikke sutret over sin egen situasjon. I stedet har vært profesjonelle og opptatt av det faglige og beboernes ve og vel.

Fakta

Furulund er et bofellesskap for personer med demens. Beboerne her er ikke sykehjemspasienter.

Kommunestyret i Modum har bestemt at 16 beboerne som i dag bor på Furulund må flytte inn på Modumheimen til sommeren. De ansatte blir også med. Da vil de bli definert som sykehjemspasienter.

Hadde kommunen delt prosjektet i to kunne Husbanken ha utbetalt tilskudd for de 76 plassene i den nye fløyen, som allerede er tatt i bruk (ca. kr. 1,55 mill./bruker, ifølge Modum kommune.)

Artikkeltags