Renate Henriksen. Utegris på Rosthaug vgs. avd. Buskerud

Fikk grisedrømmen oppfylt

Hun kjempet i 2,5 år før hun fikk viljen sin. Neste uke går første ladning utegris til slakt. Renate Henriksen (37) har mastergrad i svineavl og er grisekokk på Buskerud gård.
Av
Publisert

20. april slapp de ut 43 grisunger. Neste uke går det første dusinet med prima utegris til slakt.

– De var mellom åtte og 12 uker gamle og veide cirka 20 kilo. Nå er de største så vidt passert 100 kilo, forteller Renate Henriksen.

Vi er på Buskerud gård. Renate er gårdsansvarlig og underviser i hest ved avdelingen til Rosthaug videregående skole.

Friske

På et stort inngjerdet skogsområde like nedenfor skolen gasser grisene seg. Inngjerdingen en enkel. Noen stolper og litt ståltråd i to høyder med litt strøm på er alt som skal til.

– Vi har ikke brukt mye penger. Stolpene koster jo litt, men ståltråden fikk vi fra en bonde i Sigdal.

– Det mest gledelige er at vi ikke har hatt behov av veterinær en eneste gang på grunn av sykdom. Det eneste er to runder med vaksine, forteller 37-åringen fra Hokksund med et digert smil.

Uteliggere

Skolen har også kjøpt et lite grisehus, en liten hall, som de snøftende krabatene kan trekke inn i om det skulle bli for surt, kaldt, vått eller for varmt.

– De har knapt nok vært inne i hallen, selv om det er en fristende halmseng der.

– De går i skyggen, graver seg ned og finner seg til rette på egen hånd, forteller hun.

I starten på utelivet tok de seg bryet med å smøre inn griseryggene med litt solkrem. Den lyse huden kan fort bli solbrent når sommerdagene er så fine som i år.

Mye lyd

Det er fôringstid når Bygdeposten kommer på grisebesøk. Det er ikke mye Henriksen skal bevege seg og rasle med bøttene før det blir liv i den kjempestore «bingen».

– Det er mye mere lyd ute enn inne, men det er bare godlyd, forsikrer hun.

Sju bøtter med kraftfôr er rasjonen både morgen og kveld nå. Det og «avfall» som frukt, grønt og diverse brødmat fra Kiwi i Åmot som gjør at tilveksten er nesten én kilo i døgnet.

– Selv om grisen ute kan bevege seg mer enn den inne, er tilveksten omtrent den samme, forklarer eksperten.

I tillegg så går det mye vann. Minst 400 liter om dagen. Kanskje enda mer de varmeste dagene. Det meste går til å drikke, men de lager også noen sølepytter slik at de kan ta et skikkelig gjørmebad.

Heldiggris

Dette kan kanskje beskrives som «Heldiggrisen babe» ganger 43. Ikke er de bare spreke, friske og sunne. Renate griskokk forventer at dette blir den beste maten som er produsert på lange tider.

– De er fra eget oppdrett alle sammen. Vi har to kull på gang nå og jeg håper vi kan ta tilbake slakt og selge på vårt eget julemarked, sier hun.

Selv om hun er en svært kunnskapsrik hestejente fra sine barnsbein kan hun mye om grisen også. Hun har nemlig en mastergrad i svineavl fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken