Kongen - ikke lenger hellig

ÅPNING: Kongen er alltid til stede ved Stortingets åpning, og leser regjeringens trontale. Det er en høytidelig og fin seanse. Det er den eneste gangen i løpet av året at Kongen gjester nasjonalforsamlingen.

ÅPNING: Kongen er alltid til stede ved Stortingets åpning, og leser regjeringens trontale. Det er en høytidelig og fin seanse. Det er den eneste gangen i løpet av året at Kongen gjester nasjonalforsamlingen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Kong Harald V er en høyt respektert folkekonge. Men i pakt med tiden vi lever i, vedtok et enstemmig storting tirsdag denne uken at Kongen ikke lenger er å anse som en hellig person.

DEL

Lørdagsspalten Da besluttet nasjonalforsamlingens kvinner og menn å fjerne Grunnlovens formulering om at Kongen er hellig. Og uten helligheten trekkes Kongen i en viss grad også ned i den demokratiske offentlighet. Men fortsatt har Kongen juridisk immunitet, det vil si at han ikke kan straffeforfølges - uansett hva han måtte foreta seg av handlinger.

– De religiøse begrunnelsene for Kongens stilling står dagens generasjoner ganske fjernt. Det er ikke lenger naturlig å se kongemakten som trinn i en guddommelig ordning hvor all øvrighet stråler ned fra Vår herre, uttalte Michael Tetzschner (H), en av representantene som fremmet forslaget på vegne av jussprofessor Eivind Smith, denne uken.

Hittil har immunitetsbestemmelsen vært som følger: «Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages.» Den nye formuleringen i Grunnlovens paragraf 5 nøyer seg med følgende: «Kongens person kan ikke lastes eller anklages». Innledningsordene i paragraf 5 om Kongens hellighet, har stått uendret siden 1814, men en bestemmelse om at monarken skal være «konge av Guds nåde» falt bort allerede i november samme år.

At Kongens person er hellig, gir helst assosiasjoner til guddommelighet. Men det er også mulig å forstå formuleringen som en henvisning til Kongens ukrenkelighet. Karakteristikken «hellig» i Grunnlovens paragraf 5 er blitt stående alene igjen etter at den siste rest av et religiøst begrunnet kongesyn falt ut av Grunnloven gjennom opphevelsen av kroningsbestemmelsen i 1908.

Såkalte konstitusjonelle bestemmelser om visse former for immunitet for statssjefen er vanlig ikke bare i monarkiske, men også i republikanske statsformer. Bestemmelsen er en nøkkelformulering knyttet til ansvaret som påhviler den utøvende makt:

«Mens Kongen nyter absolutt juridisk immunitet, påhviler ansvaret Kongens råd – altså regjeringen», fremgikk det i innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Det er verdt å understreke at det å fjerne karakteristikken «hellig» ikke vil ha betydning for meningsinnholdet i Grunnloven. Og det er høytidelighet i stortingssalen når grunnlovsforslag behandles. Forslag må oppnå det nødvendige to tredelers flertall og alle de 169 representantene må svare ja eller nei når stortingspresidenten leser opp de folkevalgtes navn. Det tar litt tid, men det underbygger det alvor og den ansvarlighet som ligger bak grunnlovsendringer.

Ved inngangen til hver stortingsperiode fremmes forslag i Stortinget om å endre styreform fra demokrati til republikk. Det har som regel vært SV som har fremmet og stemt for dette, men da forslaget ble behandlet i 2016 fikk det 26 stemmer, deriblant mange fra Arbeiderpartiet. Imidlertid tyder alt på at vårt kongehus og monarki vil eksistere lenge ennå, selv om det foreligger et nytt forslag om å endre statsformen. Det vil komme til behandling i Stortinget til høsten. Og det vil bli nedstemt med overveldende flertall.

For uansett om Kongen ikke lenger er hellig, så er han vårt folks konge, på godt norsk er han altså Folkekongen. Så hellig eller ikke, la hans valgspråk gjelde: Alt for Norge. Det holder for meg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken