«Jeg har fått nabovarsel, hva skjer nå?»

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Da et vedtak om tillatelse til deling samtidig er en prinsipiell godkjenning til å bruke arealet til det beskrevne formål (kan vise til nettside), skal naboers synspunkter på deling og framtidig bruk framkomme allerede på dette tidspunkt. Det stilles krav om varsling av berørte. Nabo er som regel berørt, også den som kun har ett felles grensepunkt. Gjenboer (den som bor på motsatt side av gate/vei) kan være berørt. Det er søkers ansvar å besørge nabovarslingen.

I tillegg kan det også sendes varsel til andre med særskilt interesse i bruken av det aktuelle arealet, for eksempel eventuelle bruksrettshavere til felles vei. Manglende varsel kan skape vansker for den seinere gjennomføring av planene. Det vil derfor alltid være bedre med ett varsel for mye enn ett for lite.

Til nabovarslinga skal standard skjema benyttes. Frist for å komme med merknader er 14 dager fra mottatt varsel.

Hvis nabo ikke har merknader kan det krysses særskilt om dette i skjemaet. Alternativt til å gå rundt og samle underskrifter av naboene kan nabovarselet sendes rekommandert. Postkontorets kvittering for utsendelse av brevene må da følge søknaden.

Eventuelle merknader skal sendes til teknisk etat. Det skal gis en frist for å få inn mulige merknader på minst to uker. Dersom du har merknader til tiltaket, skal du sende disse skriftlig til søker. Søker vil inkludere merknadene dine i søknaden til kommunen, og gi en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtegå merknaden, eventuelt argumenter om hvorfor den ikke er imøtegått. Kommunen vil deretter ta en helhetsvurdering når all informasjon er på bordet. Har du protestert vil du få kopi av kommunens vedtak, og kan klage på dette vedtaket hvis du ønsker.

Artikkeltags