Vil innføre klagegebyr

RASKERE: Øystein Lid Larsen at et lite gebyr på klager ville spart mye tid for både utbyggere og i kommunal sakbehandling.

RASKERE: Øystein Lid Larsen at et lite gebyr på klager ville spart mye tid for både utbyggere og i kommunal sakbehandling. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Øystein Lid Larsen i Modum kommune mener at et klagegebyr ville gjort mange utbyggingsprosesser bedre, raskere og rimeligere.

DEL

Er du ikke tilfreds med de planene som er under utarbeidelse, eller i enkelte tilfeller også vedtatt, er det mulig å klage. Nesten hvem som helst kan klage på hva som helst uten at det koster klageren noe annet enn et frimerke eller en e-post.

– Det er dessverre gratis å klage, sier Lid Larsen litt oppgitt.

– I andre land der det er et lite gebyr på dette går prosessene mer ryddig og raskere, legger han til.

Kan ha krav på dekning

Noen fremmer en klage selv, mens andre hyrer inn advokat.

Dersom en klage ført i pennen av en advokat fører fram kan klageren i enkelte tilfeller ha krav på å få dekket deler, eller hele kostnaden, av kommunen.

LES OGSÅ: Mot boligklondyke i Åmot

Støy

Frykt for økt støy er den største enkeltårsaken til at det blir bråk omkring reguleringsplaner.

Det forteller Øystein Lid Larsen og Harald Silseth i Modum kommune.

Andre forhold som skaper ekstra styr er når et boligfelt kanskje kan få en blokk eller to, fortettet boligbygging og dermed redusert uteareal, økt trafikk og bruk av veier og tap av utsikt.

– Det er et krav om tilgang på tilstrekkelig mengde brannvann. Er ikke det mulig å skaffe kan det bli bråstopp, forteller teknisk sjef Silseth som også er brannsjef i kommunen.

Naboer

Karene på teknisk i rådhuset i Vikersund minner om at vi alle har en nabo, nær eller litt lenger unna. Sannsynligheten for at noen i nabolaget har ønske om å foreta seg noe er trolig større enn at hver enkelt av oss skal i gang med noe. Du er med andre ord mer nabo enn utbygger.

– Det er viktig å følge med i timen når reguleringsplaner blir satt i gang. Oppstart av dette skal annonseres og naboer skal få beskjed, forteller Lid Larsen.

LES OGSÅ: Naboer til kamp mot boligbygging

Innflytelse?

Når en plan først er lagt ut har naboer, og andre, mulighet til å komme med sine synspunkter.

– De bør komme så raskt som mulig og beskrive problemstillingen slik den enkelte ser det. Det kan være nye momenter som ikke er kjent, og som kan ha innvirkning på det videre arbeidet, forklarer han.

I enkelte tilfeller kan det hende at andre i nabolaget også ruger på planer om å foreta seg noe. Da kan de også bli med i den samme reguleringsplanen.

Byggesaker

I byggesaker er det alltid best om formålet med tiltaket er i henhold til gjeldende reguleringsplan. Hvis ikke er prosessen omfattende, men det er også muligheter til å søke om dispensasjon.

– Når en nabo kommer på besøk eller har sendt deg et varsel med en beskrivelse av byggeplanene, er det veldig viktig å sjekke om det er satt kryss i rubrikken «dispensasjon». Altså om tiltaket trenger dispensasjon for å bli gjennomført, påpeker Harald Silseth.

Han minner også om at det er viktig at det er målsatte tegninger som viser plassering, fasadetegninger og terrengsnitt som angir høyder.

– Uansett hvor hyggelig naboen er, kan det ofte være lurt å gi seg selv litt tid før en signerer på nabovarselet, sier han.

Behandling

Ikke alle byggsaker trenger formelt varsel til naboene. Hvilke saker dette gjelder finner du en veiledning om på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet. Er du i tvil kan det være smart å ta en telefon til en av medarbeiderne på teknisk etat i kommunen.

Alle reguleringsplaner og de fleste byggsaker skal gjennom den kommunale mølla. Her er det faste krav til hvilken behandling og klagemuligheter det er i de ulike sakene. Er du usikker kan du få råd og hjelp i kommunen. Det meste er dessuten regulert gjennom plan- og bygningsloven.

LES OGSÅ:

Innsigelse eller merknad? 

Kommunalt planarbeid 

Planprosesser 

Planvedtak 

«Jeg har fått nabovarsel, hva skjer nå?»

Artikkeltags