Har Norge noensinne hatt en mer handlingslammet regjering? Krisene står i kø og regjeringen gjør ingen ting, det vil si, de «følger nøye med på utviklingen». Det blir omtrent som en husmor eller -far ville sette seg rett ned i sofaen når ungene bråker og herjer og hele huset står på ende for å «følge nøye med på situasjonen».

Krisehåndtering kan i alle fall ikke sies å være regjeringens sterkeste side. Ta f.eks. passkrisen som har rammet mange reiselystne nordmenn nå i sommer. I dag kan det gå flere måneder fra man bestiller pass til første ledige time. Når man først får en time, så kan det gå ukevis til passet er ferdig. Deretter må man belage seg på å stå i kø i noen (få) timer for å få passet utlevert. Det eneste regjeringen har gjort med saken er å kontakte land i Europa for å be dem om å akseptere utgåtte norske pass, en håpløst dårlig løsning, som har potensial til å sette mange nordmenn på reise i en vanskelig situasjon.

I stedet kunne man ha gjort som de har gjort i Sverige. Der har man ansatt flere folk, og åpnet flere passkontorer og har med det klart å ta unna passkøen. Produksjonstiden er det vanskeligere å ta tak i, men et av selskapene som ikke vant anbudsrunden om produksjon av norske pass, har allerede meldt fra at de er klare til å ta unna noe av køen fordi de sitter på nødvendig produksjonsutstyr og materialer.

Dette er ikke den eneste krisen som har rammet Norge denne sommeren. Bensin- og dieselprisene har gått i taket og periodevis har man kun fått fire liter bensin for hundrelappen. Det er et hardt slag for alle som er avhengige av bil og ennå ikke har hatt muligheten til å bytte til elbil. I et land som Norge med stedvis store avstander, er bilen ikke luksus, men en nødvendighet for å få hverdagen til å gå rundt. Her kunne den norske regjeringen også fulgt Sveriges eksempel og fjernet eller redusert avgiftene på bensin og diesel. Avgiftene utgjør faktisk en svært stor del av bensinprisen og dette ville ha vært et tiltak som langt på vei hadde normalisert de skyhøye drivstoffprisene. I stedet velger regjeringen å sitte på gjerdet samtidig som man håver inn i form av skatter og avgifter på rekordhøye olje- og gassinntekter.

Det er det samme med strømkrisen. Selv om regjeringen har gjort noe og refunderer deler av strømutgiftene opp til 5000 kWh i form av en reduksjon i nettleien, er det likevel ikke nok, blant annet fordi bedriftene ikke nyter godt av denne ordningen og mange står i fare for å gå konkurs fordi de ikke klarer disse ekstrautgiftene. For mange husholdninger er dette heller ikke tilstrekkelig, spesielt med tanke på den kommende vinteren. Når prisene allerede i sommer er oppe i 6 kr pr. kWt, så kan man jo tenke seg hva prisene kan komme opp i til vinteren. En stor del av dette går rett til staten i form av ekstra inntekter. Det regjeringen kunne ha gjort, utenom å øke strømstøtten, er å fjerne elavgiften på strøm. Det er meningsløst at man på toppen av skyhøye strømpriser også skal betale skatt av dette i form av elavgifter.

Videre har vi fastlegekrisen som er i ferd med å utvikle seg til en pasientkrise. 175.000 nordmenn mangler i dag fastlege og tallet er økende. Fastlegemangelen fører til økt belastning på akuttberedskapen og til flere sykehusinnleggelser. Samtidig venter man en ny bølge med korona til høsten og vinteren som igjen vil gi økt belastning på helsevesenet. En fersk undersøkelses viser dessuten at det å ha en fastlege reduserer dødeligheten, mens det å ikke ha en fastlege gir økt risiko. Mangelen på fastlege er bokstavelig talt dødelig. Mange kommuner betaler skyhøye vikarpriser på desperat jakt etter fastleger. Regjeringen sitter foreløpig på gjerdet og henviser til statsbudsjettet. Da skal det angivelig komme løsninger både på kort og lang sikt.

Regjeringen har håndtert de utenrikspolitiske krisene bedre enn krisene i hjemlandet, selv om man også må påpeke at når det gjelder krigen i Ukraina, så gir man med den ene hånda og tar med den andre. Norge har sendt våpen og økonomisk støtte til Ukraina, men samtidig har man økt handelen med Russland og på den måten gitt et bidrag til Putins krigskasse. Handelen med Russland har faktisk aldri vært større og omsetningen har økt i løpet av Ukrainakrigen, ifølge tall fra SSB. Hva betyr det om man gir litt våpenhjelp til Ukraina hvis man samtidig bidrar til å finansiere Russlands angrepskrig? Hvis alle land i verden hadde boikottet handel med Russland, så ville krigen stoppet av seg selv. Russiske trålere ligger fortsatt ved norske havner og verkstedet Kimek tar fortsatt velvillig imot russiske kunder. En lang rekke varer importeres fortsatt fra Russland. Selv om Norge har implementert noen sanksjoner, er det likevel i det store og hele business as usual mellom Norge og Russland. Den norske regjeringen bidrar til Putins krigskasse og er med og holder liv i krigen.

Norge sitter med den svakeste regjeringen noensinne. Vi trenger en regjering som er i stand til å gjøre noe, gjør det, og ikke en som bare «følger nøye med på situasjonen»!