Jeg lot meg engasjere av Trine Kristoffersens uttalelser om at 17. mai i Modum er en «sørgelig affære». Kristoffersen mener at 17. mai-toget fra Buskerud skole «går langs et jorde og det er lite liv». Det er selvsagt trist at man ikke greide å få korps til å gå foran toget, men glade barn som går i tog i sitt lokalmiljø i vakkert landskap og roper «hurra» på vei til festgudstjeneste i kirken er slett ikke en sørgelig affære.

Kristoffersen ønsker seg felles barnetog for alle skolene. Jeg er redd for at resultatet av et slikt initiativ blir at mange lar være å ta med barna i tog, og at for eksempel barnehagene ikke lenger blir representert i toget. Videre vil den koselige feiringen på Buskerud skole, med leker, medbrakt mat, is og sosialt samvær, forsvinne til fordel for et arrangement som lett kan bli stort, uoversiktlig og skremmende for de minste.

Les også

17. mai uten russetog

Mange vil kanskje kun oppleve 17. mai via TV – eller familiene velger å reise på tur. Med «nedleggingsspøkelset» hengende over skolen fra før bør heller foreldrene på Buskerud skole hegne om alt som bygger fellesskap på skolen. Russetoget på ettermiddagen vil sikkert gjenoppstå, og ideen om å gjøre det til et borgertog er en god idé; da er feiringen på den enkelte skole over for dagen.

Selv er jeg en bestemor som gledet meg over at barnebarnet for første gang i sitt treårige liv fikk gå i toget fra Buskerud skole i år.