Når det helt ufattelige skjer

RASKATASTROFEN: De uvirkelig bildene fra det som ble virkeligheten i Gjerdrum på Romerike denne jule- og nyttårshelgen, vil for alltid minne om det som skjedde. Artikkelforfatteren roser redningsmannskaper, frivilligheten, givergleden og kongehuset.Foto: NTB

RASKATASTROFEN: De uvirkelig bildene fra det som ble virkeligheten i Gjerdrum på Romerike denne jule- og nyttårshelgen, vil for alltid minne om det som skjedde. Artikkelforfatteren roser redningsmannskaper, frivilligheten, givergleden og kongehuset.Foto: NTB

Av

Rastragedien i Gjerdrum i romjulen har minnet oss om hvor forgjengelig dette livet er. Når det uvirkelige blir virkelighet, er det godt å se at samfunnet setter inn alle krefter – og at folk åpner både hjerter og lommebøker for å hjelpe.

DEL

Helg I den snaue uken som forløp fra kvikkleireraset skjedde og frem til politiet tirsdag formiddag denne uken erkjente at alt håp om å finne overlevende var ute, har vi alle fulgt de dramatiske TV-bildene fra redningsaksjonen. Jeg tror alle har tenkt tankene både om hvorfor og hvordan det kunne skje, og ikke minst også forsøkt å tenke seg inn i en lignende situasjon selv.

For er det i hvert fall ett eneste sted man skal kunne føle seg trygg, er det i eget hjem. Ikke minst midt på natten, når man sover i sin egen seng. I nattemørket ble ti mennesker revet bort, overlevende forteller om dramatiske scener – noen har til og med seilt i raset liggende på sin egen madrass. Det er nesten så man ikke tror det. Det vekker våre innerste følelser og medmenneskelige omtanker. Tenk om det var meg og mine? Tenk om det skjedde mine venner? Ja, tenk om…

Det ble raskt trykket på «den store knappen», som man gjerne sier når større ulykker skjer. Man føler med de rammede, samtidig som man føler respekt og stolthet av å se redningstjenesten i aksjon. Politiets innsatsledere som nøkternt og saklig har informert via TV-sendingene, helsepersonell, Røde Kors, Forsvarets folk – ja, alle som på en eller annen måte har bidratt.

Med fare for eget liv utfører redningstjenesten sine oppgaver. Sikkerheten settes selvsagt i høysetet, men faktum er at de arbeider med fare for eget liv og helse. Det slutter aldri å imponere meg.

Så er det alltid slik at når ulykker, død og tragedier rammer i en liten bygd, en landsens kommune her i vårt langstrakte land, så spør veldig mange seg selv: «Hva kan jeg bidra med?». Det ligger liksom i den norske ryggmargen og folkesjelen.

Frivillige meldte seg for å delta i arbeidet, det ble samlet inn så mye klær, leker, utstyr og alt annet til de mange som er blitt hjemløse at det etablerte mottaksapparatet til slutt måtte si nei takk til flere som kom for å gi. En hel idrettshall ble full av hverdagslige og nødvendige ting, som klær og sko i alle størrelser, tannbørster, leker, godteri, dopapir og mye annet – gitt fra godhjertede og hjelpevillige mennesker midt i det som skulle være en fredelig og rolig romjulstid.

I dag vet vi altfor godt at raset i Gjerdrum har forandret mange familiers liv for alltid. Og frarøvet oss ti mennesker som alle så gjerne skulle levd videre.

Når tragedien rammer på denne måten, er det godt å se at våre kongelige, som er avholdte og høyt respekterte forbilder for veldig mange av oss, igjen viser sin sympati og medfølelse – og møter og samtaler med dem som ble rammet. Det var sterkt å se HM Kongen knapt finne ord foran TV-kameraene da han skulle formidle inntrykkene han og HM Dronningen fikk i møte med alle som var innkvartert på Olavsgaard.

Ingen kan si noe annet enn at 2020 var et krevende år for mange av oss. Koronaviruset har rammet oss hardt. Rett før året var omme, kom rasulykken. Noen ganger trenger man sannelig styrke for å klare hverdagen. Et bibelord kan være en fattig trøst, men i 5. Mos 33,25 står det: «Som dine dager er, skal din styrke være».

Det tror jeg faktisk er noe vi alle bør ta med oss inn i et nytt år. Ikke minst alle som sto i det krevende redningsarbeidet på rasstedet. Folk som setter andre foran seg selv i en redningsaksjon er alle helter. Men ikke engang de kan redde alle.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken