Nylig fikk en ung flyktning i Modum innvilget familiegjenforening. Nå kommer hans foreldre og ti søsken hit.
LES OGSÅ (fordrer innlogging) : Se den familiegjenforeningen: Én ble til 13
Den grenseløse naiviteten i flyktning-, asyl- og innvandringspolitikken fortsetter. Bare Fremskrittspartiet roper varsku om det som kommer til å bryte ned den bærekraftige, norske velferdsstaten. Våre barn og barnebarn kommer til å dømme oss hardt om 30–40 år. Men det spiller nok ikke noen rolle, det gjelder jo å vise hvem som har det største hjertet, ikke sant …?
Et flertall på Stortinget ønsker å binde opp enorme mengder av samfunnets ressurser for framtidige generasjoner gjennom Syria-avtalen. Avtalen som vil øke inntaket av flyktninger betraktelig, vil forplikte samfunnet til en regning som er langt større enn hva de fleste kan forestille seg. Og regningen vil komme igjen og igjen, hvert eneste år.
Det er også direkte umoralsk å ville hjelpe 8000 syrere i Norge, framfor over 200.000 i nærområdene som kunne fått hjelp for de samme ressursene. Det må være langt bedre å hjelpe og forberede flyktningene der de er, slik at de raskt kan bidra til gjenoppbygging av sine samfunn når forholdene igjen ligger til rette for det.
Fremskrittspartiet mener det er direkte udemokratisk at et tilfeldig stortingsflertall går inn for et vedtak som vil få monumentale konsekvenser, ikke bare for inneværende stortingsperiode, men for framtiden til våre barn og barnebarn. Det handler ikke bare om hvor mange milliarder 8000 syrere vil koste i år eller neste år. Det handler om hva dette vil koste om 10 eller 20 år. Flertallet av politikerne på Stortinget åpner grensene for syriaflykninger vel vitende om at de største og mest alvorlige konsekvensene av vedtaket ikke vil oppleves av befolkningen før de selv er ute av Stortinget – og ikke kan holdes ansvarlige.
Med familiegjenforeninger blir de 8000 fort til 20.000 personer. Vi skal altså i løpet av to år ta imot like mange mennesker som det bor i byer som Kongsberg eller Molde. Mens det allerede sitter 5300 personer i norske flyktningmottak og venter på bosetting i kommunene. Jeg regner med at alle som stemmer på partiene som sørger for dette vedtaket i Stortinget kommende fredag, åpner både hjertedøren og husdøren – og lar en flyktning eller to bo hos seg. Da blir det liksom litt som en nasjonal dugnad.
Fremskrittspartiet har lenge ment at Norge burde åpne for mer direkte demokrati. Folkeavstemning i flere saker vil være et viktig supplement til de ordinære valgene, og vil føre til at befolkningen føler at de tas mer på alvor. Dette er en styrke for demokratiet. Derfor foreslår vi nå, fra en enstemmig stortingsgruppe, at folket må få bestemme i spørsmålet i syriaflyktninger gjennom folkeavstemning. Dette vil vi skal gjøres ved høstens kommunevalg.
Fremskrittspartiet sier nei til syriaflyktningene. Vi registrerer at det politiske flertallet er for, men de er i utakt med folket. Det viser avstemminger på nettsidene til flere aviser og tv-kanaler. Med så mange som 12.000 respondenter i enkeltmålinger, sier 85 prosent nei til at Norge bør ta imot 8000 syriaflyktninger. Men de andre partiene på Stortinget våger ikke åpne opp for en folkeavstemning. De frykter nemlig resultatet. For folk flest er enig med Fremskrittspartiet i dette spørsmålet. Det håper jeg de tenker over også når de skal avgi stemme ved valget i september.
Hvis ikke blir det mange flere tilfelle som nevnt innledningsvis: Én flyktning er ikke én flyktning. For Modums vedkommende, i dette tilfellet, er én flyktning blitt til 13. Og alle skal de ha et sted å bo, barnehageplass, skoleplass, helsetjenester – og sosiale ytelser via NAV.