De siste timene av 2022 er et faktum. Et år som startet med etterdønningene etter pandemien og som ble avløst av krig på det europeiske kontinent. Så kom inflasjonen, prisstigning, rentehevinger og strømkrise. Nå står 2023 for døren – et år som kan bli enda mer krevende enn 2022.

Vinteren vil bli krevende for mange med tanke på strømprisene. Dessuten sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i et romjulsintervju med E24 at man først mot slutten av 2023 vil se antydninger til sprekkdannelser i det mørke økonomiske skylaget. Hun vil ikke utelukke at rentenivået kan bli høyere enn prognosen til Norges Bank, som antyder en rentetopp på rundt tre prosent. Det kan bli krevende øvelser for regjeringen anført av statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som må styre skuta gjennom et opprørt hav, der mange vil komme med krav om rask bedring og mer penger.

Apropos de to; i september er det valg. Vi skal velge nye representanter til kommunestyrer og fylkesting. Begge de store ordførerpartiene sliter. For Senterpartiet er det så vidt man holder nesa over vannoverflaten. Kan Jonas Gahr Støre overleve som partileder hvis partiet ender under 20-tallet? Han vil trolig karre seg fast, selv om han kanskje bør vurdere å gå og innse at han kanskje ikke var rett mann for partiet under de rådende forhold?

Og hva med krigen i Ukraina? Hva skjer hvis Russland skulle komme på offensiven der? Hvor lenge vil USA og Europa stå samlet for å gi Ukraina nok våpenhjelp? Kan Putin lykkes med å skape politisk ustabilitet og sosial misnøye i Europa? I Israel har Benjamin Netanyahu – den korrupsjonstiltalte politikeren – dannet regjering nok en gang, sammen med noen svært ytterliggående partier på høyresiden. Det sies at katten har ni liv. Netanyahu må ha 100 politiske liv. Han er umulig å bli kvitt. Hvordan vil politikken til hans regjering påvirke situasjonen i Midtøsten, og hvordan vil deres fremste allierte – USA – takle sterk internasjonal fordømmelse av en stadig mer aggressiv bosettingspolitikk i okkuperte palestinske områder? FNs sikkerhetsråd har tidligere fastslått av disse bosettingene er ulovlige og i strid med folkeretten.

Og i Kina sitter en luring – Xi Jinping – som toer sine hender, mens det brenner mange steder. Kinas innflytelse og makt har blitt enorm. Mye av dette er langt unna oss geografisk, men er det noe vi har lært i det siste, er det at på enkelte områder er verden veldig liten, og at negative ting påvirker oss. Det er mange ting som kan innvirke på livet til oss alle i 2023. Det ser rett og slett ikke særlig lystelig ut. Men vi har ikke annet valg enn å spenne på oss sikkerhetsbeltet og håpe vi er godt nok skodd til å takle turen på hålkeføret. Likevel drister jeg å komme med et ønske om et godt nytt år. Vi får håpe det beste, men stålsette oss for at det kan bli tøft.