MODUM: I morgen runder han 60. Vi måtte dobbeltsjekke alderen, man kan ikke se så uforskammet kveik og ung ut. Men det gjør han altså, og det enda han har lagt den aktive fotballkarrieren på hylla.
– Den gikk fløyten på Rolighetsmoen, betror han.
– Jeg fikk 110 kilo sigdøling over beinet mitt, dermed var det slutt på fotballkamper.

Men det gjelder ikke fra sidelinja. Som supporter og ikke minst opp gjennom årene som trener, har han inngående kunnskap om fotball – og nøler da heller ikke med å slenge noen småsyrlige kommentarer til redaktøren om Sogndals mistrøstige spill de siste kamper.

Per Arne Dahl runder 60 med arbeidskapasiteten intakt.
– Jeg håper Gud vil bruke meg ennå en tid, sier han. Jeg er ikke sliten eller lei, jeg ønsker å være prest lenge, sier han og innrømmer at livet er et krevende prosjekt.

Men som 60-åring opplever presten at han er mer ydmyk enn tidligere.
– Jeg trekker nok konklusjonene noe langsommere nå.

Takknemlig
Per Arne Dahl sier han har mye å være glad for og glad i:
– Jeg er en takknemlig 60-åring.
– Takknemlig til Gud som har gitt meg en tro og et kall.
– Takknemlig til familien, kone, fem barn, svigerbarn, barnebarn og gode venner.
– Takknemlig til min arbeidsgivere, Institutt for sjelesorg, Nervesanatoriet, og til Åmot kirke som har gitt meg spennende arbeidsplasser.

Han er også takknemlig for at han får bo i Skinstadveien og Modum. Ei fantastisk flott bygd som har mye av det meste. Natur, gjestfrihet, dugnadsånd og fargeklatter, som Haktor Walvatne og hans Bjørndalen.

Naturens katedral
Per Arne Dahl og familien har bodd i Modum siden han kom som ung prest hit for 35 år siden.
– Vi har verdens beste nabolag i Skinstadveien, her kan du droppe innom på en kaffekopp, her prater vi i veikanten eller på trappa.

Presten setter pris på de dagligdagse tingene, de små nære relasjoner gir de store gledene.
– Jeg savner Harald Grønhovd, som døde brått i fjor. Nettopp Harald og Hjørdis var slik naboer skal være, gode, imøtekommende og hjelpsomme.

– Jeg husker jeg møtte Harald en gang jeg skulle ha gudstjeneste i Olavskirken. Jeg gikk i presteskjorte, mens Harald var treningskledd. Han skulle på skauen, og sa litt brydd: – Naturen er min katedral, Per Arne. Men dette var jo slik det skulle være – vi har våre katedraler både i kirkens hus og i skogen.

– Det er ikke nødvendigvis hvor, men hva vi foretar oss som betyr noe.

Kompasskurs
– Hvor tro skal vi være mot Bibelen? Er det eneste rette fasit?
– Jeg velger å bruke Bibelen som kompass. Den viser vei. Vi må trene oss på å bruke kompasset, men samtidig forholde oss til terrenget.

– Det er et stort ansvar å være prest. Vi skal være lydige mot Guds stemme, men også lydhøre overfor hverandre. Dahl innrømmer at han har lært mye om dette på Modum Bad.

– Modum Bad er en viktig lyttepost, hvor vi lærer mye om å møte hverandre med respekt og håp. Han er i dag takknemlig for at Per Frick Høydahl i sin tid våget satse på en 25-åring i dette viktige arbeidet.

I dag pendler Per Arne til Oslo. Som prest i Trefoldighetskirken, og som prest på Stortinget. Arbeidskapasiteten tilsier videre avisartikler, bøker og radio- og TV-andakter. Nå sist også som “hoffreporter” i intervju med kronprinsesse Mette Marit og utenriksminister Jonas Gard Støre fra Nidarosdomen.

Men på dagen er han hjemme – og han sier at jubilanten IKKE er bortreist på dagen.