DET ER snart fem år siden jeg flyttet ut av Modum for å studere.

Til sommeren fullfører jeg graden min og skal ut i arbeidslivet.

Mine jevnaldrende er i samme situasjon.

Fra både utland og innland er det mange som nå ser etter et sted å jobbe og slå seg ned. Men hvor mange av oss flytter tilbake til Modum?

For nøyaktig ett år siden inviterte kommunen en gjeng unge, utflyttete moinger for å høre hva som må til for at de skal flytte tilbake.

Det var spesielt tre stikkord som ble stående igjen og jeg er sikker på at disse gjelder for langt flere enn oss som har vokst opp her:

1: Kollektivtransport. Helst tog til Oslo og Drammen.

2: Jobbmuligheter. Et mer synlig næringsliv.

3: Attraktive tomter og boliger

DE SISTE ukene har Modum kommune lagt ut reklamesnutter som skal bedre omdømmet til kommunen og tiltrekke innflyttere.

Men det overrasket meg at ikke de tre avgjørende punktene er blitt trukket fram foruten en snutt om boligtomter i Mælumenga.

I stedet er det fokusert på handlegater, kjøpesenter, turområder, fjord og elver – ting som vi langt fra er alene om. Og det er ikke nok.

I KONKURRANSEN om innflytterne kjemper Modum mot tungvekterne i nabolaget – de store byene som har tillagt studenter en urban livsstil. Som kan tilby store fagmiljø, et mangfoldig kulturliv, debatter og foredrag, korte avstander til jobb og utland, en drøss med sosiale møteplasser og ikke minst – byer som også ligger i naturskjønne omgivelser.

Skal Modum hamle opp med dette, må kommunen by på mer enn at det er koselig her.

KOMMUNEN MÅ vise vilje til å knytte seg opp mot Stor-Oslo gjennom smarte samferdsels-løsninger.

Deretter må man tørre å markedsføre det unike som bygda er best på.

Ja, vi har verdens største skiflygingsbakke og fin natur. Men det i seg selv får ikke folk til å flytte hit.

HVORFOR VISES det ikke fram hvor gøy det er å være en del av frivilligkorpset som lager storstilte skiflygingsrenn nesten hver vinter? At kommunen huser Modum Bad med ledende kompetanse innen psykisk helse? At Hæhre Entreprenør, bedriften som bygger Norge er fra bygda vår? Hvor godt barn og unge blir backet i kulturtilbud som kulturskolen og Heggen Gospel? At en av landets største kunstinstitusjoner Blaafarveværket tiltrekker store mengder besøkende hver sommer og gir mange av bygdas ungdommer deres første sommerjobb? Hvorfor viser vi ikke at verdens mestvinnende vinterolympier Ole Einar Bjørndalen startet opp i bakkene på Simostranda med dyktige frivillige i ryggen?

UTEN ATTRAKTIVE boliger, jobbmuligheter og et utbygd kollektivtilbud som knytter oss til Stor-Oslo via Buskerudbyen og Ringerike er det overhengende fare for at jeg og mine jevnaldrende velger bort Modum. Til fordel for byer som Kongsberg, teknologibyen som aktivt jobber for å tiltrekke kompetente innflyttere. Eller Oslo, som med sin størrelse kan tilby et unikt mangfold.

Uansett hvor glad jeg er i bygda mi er ikke nostalgi tilstrekkelig dersom jeg ikke får brukt kompetansen min innenfor rimelig pendletid.

Kjernen i Modums omdømme burde være kort vei mellom arbeidsmarkedene og attraktive tomter i en bygd full av frivillig engasjement, kompetanse og hvor enkeltmennesket blir sett.

Den pakken kan ikke byen tilby.

Det er ingen grunn til at Modum ikke skal være attraktiv. Men kommunen kan ikke fortsette underselge seg selv.