Modum er ikke lenger en stor industrikommune. Det er konklusjonen etter at styret i Elko i går, onsdag vedtok å legge ned bedriften i Åmot. Dermed vil 80 industriarbeidsplasser forsvinne fra Modum. Nå kom ikke dette som lyn fra klar himmel. Når det først blir satt i gang slike prosesser fra eiernes side er dessverre erfaringen at de egentlig har bestemt seg, men kjører en prosess for å kunne si at dette er grundig vurdert med muligheter for bred medvirkning. Nå kan vi ikke bevise at det er slik i dette tilfellet, men vi kan ikke fri oss fra vi har fått et déja vu fra tidligere lokale nedleggelser.

I dag, onsdag fikk 80 ansatte beskjed om at siste mann og kvinne vil gå ut porten på Elko i Åmot i løpet av neste år. I forrige uke kom beskjeden om at Westad skal nedbemanne med opp mot 40 årsverk – i første omgang. Både Elko og Westad har i årtier stått for trygghet for mange, selv om Westad har hatt flere opp- og nedturer enn Elko og at det er markedet som har sviktet for ventilprodusenten.

Produsenten av el-installasjonsmateriell i Åmot har vært og er en pengemaskin og markedet har ikke sviktet for dem. Elko har stått for trygghet og forutsigbarhet - med god grunn fordi bedriften har vært en pengemaskin. Elko legges ned til tross for at bedriften går så det suser og tjener penger i bøtter og spann. Elko kom til Åmot for 50 år siden. Det var på en tid da Modum var en av Østlandets største industrikommuner, hvis man sammenligner antall industriarbeidsplasser med antall innbyggere.

En etter en har de store lokomotivene som Embretsfoss Fabrikker, Drammenselvens Papirfabrikker (Nordic Paper), Katfos, Stenqvist Emballasje, Becotek forsvunnet. Nå følger Elko etter, og selv om det fortsatt er noe industri igjen, er tiden som industrikommune over. Historien gjentar seg også når det gjelder begrunnelsen for å legge ned: Becotek flyttet østover. Nordic Paper flyttet produksjonen til Sverige. Stenqvist flyttet til Finland. Elko flyttes til Frankrike

Det er Schneider Electric som eier Elko. Det er et multinasjonalt selskap med hovedkvarter i Rueil-Malmaison i Frankrike. Styret og konsernledelsen der har selvsagt ingen følelser for Modum og de føler selvsagt ikke noe spesielt stort ansvar for de ansatte her. De er brikker på et sjakkbrett, der målet er daglig profitt og at eierne skal få mest mulig igjen for sine investeringer. I jakten på enda mer profitt er følelser og samfunnsansvar fremmedord.

Overfor mektige toppsjefer og styreledere i slike konsern fremstår lokale ordførere, ledere av næringsforeninger og dets like som små og helt ubetydelige. De får nok for syns skyld audiens, men mulighetene for å overbevise ledelsen om at det er riktig å bli i stedet for å flytte er omtrent lik null. Derfor skal vi også slutte å hige etter storkapitalens gunst når det gjelder å etablere seg. For dette er en utro gjeng, som tar med seg sitt pikk og pakk og flytter hvis det kan behage dem selv.

Vi må satse på et lokalt eierskap og de som ønsker å få til noe lokalt. Vi må heie på dem som våger å satse og som har sine røtter her. Vi må satse på lokalt gründerskap og de som velger å bli her, selv om de kanskje kunne tynt ut litt høyere marginer ved å produsere et annet sted. En gang i tiden var det toppen av politisk lykke når en ordfører kunne selge tomt og sikre 300 nye arbeidsplasser. I dag bør ambisjonen være å hjelpe en lokal bedrift med å vokse fra åtte til ti, 12 og gjerne 15 ansatte. Da sprer du risikoen for at mange mister jobben samtidig, og du får eierne som faktisk ønsker å drive akkurat her. Sånne folk som gjerne reiser på ferie til Frankrike, men som vil å ha et langt arbeidsliv i Modum.