Nekter for å ha utnyttet indiske arbeidere

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Forretningsmannen (37) hevder arbeiderne lyver når de sier at han og kona utnyttet dem i forretningen sin. Han sier arbeiderne har fått det de skulle ha, men innrømmer at det var rot i papirene, og mener det er dette arbeiderne nå prøver å utnytte.

DEL

DRAMMEN: I dag fikk retten høre forklaringen til den 37 år gamle mannen i menneskehandelsaken.

37-åringen kommer fra en velstående familie i India. Faren driver blant annet tre fabrikker som leverer deler til den indiske jernbanen.

Han er født og oppvokst i India. Han er fra regionen Punjab, som de tre fornærmede mennene.

I 2005 kom han til Norge og giftet seg med den tiltalte 35-åringen. Hun har også indisk bakgrunn, men er født og oppvokst i Norge.

37-åringen  forteller at de to ble introdusert for hverandre gjennom familie.

Han begynte å vise interesse for svigerfarens virksomhet. Den 64 år gamle svigerfaren drev sin forretning i Midtfylke.

Han hadde også eiendom i nedre Buskerud. I 2005 ble svigerfaren syk og måtte trappe ned virksomheten. Datteren og 37-åringen overtok lokaler i nedre Buskerud, og startet sin egen virksomhet i 2006.

Første arbeiderne kom i 2006

Helt fra starten hentet han arbeidere fra India.

Det var flere grunner til at han valgte å hente arbeidskraft fra India: Det er var sesongbasert, midlertidig arbeid. De snakket samme språk. Etter hvert kom de igjen år etter år, og han fikk erfarne arbeidere som visste hva de skulle gjøre. Det var vanskelig å finne norske arbeidere til denne type arbeid.

Han avviser blankt statsadvokatens antydning om at det hadde med lønnen å gjøre. At han slapp billigere fra det med å betale dem i indiske rupi.

Annonserte i India

37-åringen forteller at han rekrutterte arbeidere ved å legge ut et jobbtilbud i India. Dette var skrevet på norsk og engelsk. Noen ganger sto det kanskje bare på norsk forteller 37-åringen.

I dette tilbudet sto det ifølge 37-åringen at arbeidstiden var 37,5 timer i uken, hva slags jobb det var og tidsperioden. Han forteller at det også sto hvilken lønn arbeiderne skulle ha.

Det første året, 2006, var lønnen 75.000 norske kroner for tre måneders arbeid.

LES OGSÅ: Må møte i retten tiltalt for menneskehandel

Husker ikke detaljene

På spørsmål fra statsadvokat Kristian Nikolaisen kan ikke 37-åringen gi et konkret svar på om han betalte det som sto i avtalen.

– Jeg husker ikke så mye fra 2006. Det er lenge siden, sier 37-åringen.

– Ble pengene utbetalt i Norge? Ble det opprettet lønnskonto? Hvilken konto ble pengene betalt fra? Ble det gjort skattetrekk i 2006? Ble det utbetalt feriepenger? Statsadvokatens spørsmål er mange.

Svarene er knappe. Det var kona som hadde ansvaret for regnskapet. Statsadvokaten får heller spørre henne. Men han vet at først i 2011 ble det opprettet lønnskonto for de indiske arbeiderne.

Hevder arbeiderne lyver

De tre fornærmede i saken fortalte at de inngikk avtaler om å få utbetalt 120.000 indiske rupi for seks måneders arbeid.

Dette er løgn ifølge 37-åringen. I 2009 ble 37-åringens bedrift utvidet. Og utgiftene var høye i forbindelse med dette. Ekteparet i Norge eide bedriften sammen med hans far og bror i India.

– Jeg hadde høye utgifter når jeg utvidet bedriften. Da sa faren min at den lønnen jeg skulle ha betalt guttene kunne jeg beholde her, så skulle han betale guttene der nede. Da ble lønnen utbetalt i rupis. Jeg tror det skjedde i 2009 og 2010, sier 37-åringen.

Erkjenner ikke straffskyld

Den 37 år gamle mannen er tiltalt for grov menneskehandel sammen med sin tidligere kone (35) og hennes far (64).

Politiet mener de tre har utnyttet den sårbare situasjonen til tre indiske menn i 20-årene. Mennene kom fra jordbruksfamilier, og hadde vansker med å få seg arbeid i India. Fra 2008 til 2012 skal mennene ha fått utbetalt mellom 18 – 20.000 kroner for seks måneders arbeid på bedriftene i Norge ifølge tiltalebeslutningen.

Arbeidsdagene skal ha vært på opp mot 14 timer.

Påtalemyndigheten mener de tiltalte har sittet igjen med et betydelig økonomisk utbytte.

37-åringen er i tillegg tiltalt for trygdebedrageri og brudd på bokføringsloven og arbeidsmiljøloven.

Ingen av de tiltalte har erkjent straffskyld.

Skrev fiktive timelister

De tre fornærmede i saken har fortalt at de jobbet hver dag, og hadde bare fri 17. mai.

– Det er bare tull og tøys. Jeg har ingen forklaring på hvorfor de sier dette, sier 37-åringen.

– Hvilket motiv skulle de hatt for å si dette? Spør statsadvokaten.

– Det kan jeg ikke si noe om, sier 37-åringen.

Han innrømmer at det ble ført fiktive timelister for å tilfredsstille kravet fra Arbeidstilsynet.

Han hadde ingen oversikt over hvor mye arbeiderne jobbet, men sier at de selv fikk beskjed om å holde oversikt og avspasere det de jobbet for mye.

– I høysesongen jobbet de hver dag. Men ellers var det noen fridager i løpet av uken. De hadde ingen faste dager, dagene kunne de velge selv. Jeg ga dem også andre goder som kabel TV med indiske kanaler og Skype, så de kunne ringe hjem til familien i India. På grunn av tidsforskjellen fikk de ringe hjem i arbeidstiden, sier 37-åringen.

Har hatt flere ulovlige arbeidere

I en periode på to år ansatte 37-åringen 5-6 arbeidere som ikke hadde arbeid- og oppholdstillatelse i Norge, for å lette arbeidsbyrden for de andre og spare ham fra å betale skatt.

De ulovlige arbeiderne jobbet noen uker når det var som mest å gjøre i mai, for å lette arbeidsbyrden for de andre, og spare ham fra å betale skatt.

I 2010 kom Arbeidstilsynet og UDI på tilsyn. Da kom de over en ulovlig arbeider. Han hadde vært der i 6-7 uker. Arbeideren ble tatt med av politiet og utvist.

LES OGSÅ: – Håper på oppholdstillatelse

Redd for firmaets rykte

Ifølge statsadvokaten er det et viktig tema for saken hvordan arbeidsforholdene til inderne har blitt avsluttet.

En uoverensstemmelse med en av arbeiderne, førte til at arbeideren avsluttet arbeidsperioden sin i august, flere uker tidligere enn det som var avtalt og han hadde returbillett tilbake til India. 37-åringen er usikker, men sier at han kan ha forsøkt å ordne en tidligere hjemreise for arbeideren.

Det var denne arbeideren som kontaktet politiet og fortalte om arbeidsforholdene i forretningen.

– Han hadde arbeidstillatelse ved mitt firma. Det har vært et mål for meg at guttene som har kommet har reist lovlig tilbake igjen etter at arbeidsperioden deres er ferdig. Det har vært vanlig at indiske arbeidere har reist videre til andre land. Jeg var redd for at han skulle rømme, og at en rømning ville ødelegge firmaets rykte, sier 37-åringen.

Flere av arbeiderne ble sendt hjem etter at forretningen ble anmeldt til politiet i august 2012. 37-åringen forklarer at årsaken var at han hadde fått kjennskap til at noen av dem stjal bak ryggen hans.

– Du sendte dem ikke hjem for at de ikke skulle få gi noen forklaring til politiet? Spør Nikolaisen.

– Nei, svarer 37-åringen.

LES OGSÅ: - Arbeidere gjemte seg for politiet

Forklarte fullmaktene i banken

37-åringen og hans kone fikk fullmakt til å disponere lønnskontoene til arbeiderne.

– Hvorfor ønsket dere å ha en slik ordning? Spør Nikolaisen.

– For å hjelpe dem, svarer 37-åringen.

Han lister opp flere grunner til hvorfor de hadde en slik ordning: Praktiske grunner. Banken lå i Øvre Eiker, og arbeideren hadde ikke egen bil for å ta seg til banken. Arbeiderne forsto ikke språket.

Han og kona tok med seg arbeiderne til banken der fullmakten ble undertegnet. De tre fornærmede i saken fortalte at de ikke fikk noen forklaring på hvilke papirer de undertegnet i banken.

– De sier jo mye rart da, sier 37-åringen. Han sier at det var en gjensidig aksept for denne avtalen.

Artikkeltags