- Dette er en pengesak, ikke noe mer

Arild Holden (t.v.) er forsvarer for den tiltalte 35-åringen. Advokat Torgeir Falkum representerer den tiltalte 64-åringen.

Arild Holden (t.v.) er forsvarer for den tiltalte 35-åringen. Advokat Torgeir Falkum representerer den tiltalte 64-åringen. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Forsvarerne avviser utnytting av indiske arbeidere, og mener saken kun handler om arbeidernes krav om høyrere lønn.

DEL

- Min påstand er at om vi legger til grunn at det er slik de fornærmede sier, har ikke det noen betydning for spørsmålet om menneskehandel. Det er kun et økonomisk spørsmål om de har fått god eller dårlig lønn, sier Arild Holden.

Holden forsvarer den 35 år gamle mannen som er tiltalt for grov menneskehandel sammen med sin ekskone (37) og hennes far (64).

Gjennom flere år tok de inn indiske sesongarbeidere til sine to plantebedrifter i Buskerud. I august 2012 gikk tre av arbeiderne til politiet og anmeldte dem for menneskehandel.

LES OGSÅ: Strafferett i upløyd mark

Vil domfelle dem for grov menneskehandel

De indiske arbeiderne fortalte om arbeidsdager på 12 til 14 timer. Etter seks måneders arbeid fikk arbeiderne utbetalt lønn på 18. – 20.0000 kroner når de returnerte til India. De hadde ikke tilgang på penger i Norge og fikk ikke bevege seg utenfor området der de arbeidet.

I går la statsadvokat Kristian Nikolaisen ned påstand om fengsel i 4,5 år for 64-åringen, 3,5 år for 35-åringen og to års fengsel for den 37 år gamle kvinnen for grov menneskehandel, bedrageri, økonomisk utroskap og brudd på bokføringsloven og arbeidsmiljøloven.

Ingen av de tiltalte har erkjent straffskyld for menneskehandel. I dag er det forsvarerne som holder sine sluttinnlegg der de argumenterer for hvorfor de tre tiltalte skal frifinnes for grov menneskehandel.

Et av vilkårene for å bli domfelt for menneskehandel er at det må bevises at den fornærmede har vært utsatt for tvangsarbeid. Det vil si at den ikke frivillig har gått inn i arbeidsforholdet, eller frivillig kan avslutte arbeidsforholdet selv.

I denne saken er det enighet mellom forsvarerne og påtalemyndigheten om at de tre inderne gikk frivillig inn i arbeidsforholdet. De kom som sesongarbeidere til Norge gjennom flere år.

Uenighet om jobbmulighetene i hjemlandet

Påtalemyndigheten mener de tre arbeidsgiverne utnyttet de fattige indernes sårbare situasjon i hjemlandet, og derfor ikke ga dem et reelt og akseptabelt valg enn å takke ja til jobben i Norge. Avtalen om lønn tilsvarer nesten en gjennomsnittlig indisk årslønn.

Advokat Bjørn Erik Rødser, som forsvarer den 37 år gamle kvinnen, viser i sitt sluttinnlegg til at de fornærmede fortalte i retten at de hadde mulighet til å få jobb i hjemlandet.

- De kunne ikke få en god jobb, men en jobb de kunne leve av, sier Rødser.

Han mener ingen av arbeiderne kom til de to plantebedriftene på falske premisser.

Gikk til angrep på bevisene

Holden mener det ikke er ført noen bevis i saken som viser at arbeiderne ikke selv kunne avslutte arbeidsforholdet dersom de ønsket det.

En av arbeiderne ble utsatt for trusler etter at han gikk til politiet og anmeldte arbeidsgiveren. Påtalemyndigheten mener dette beviser at det fikk konsekvenser og avslutte arbeidsforholdet.

Alle sesongarbeiderne måtte levere fra seg passene sine da de kom til Norge. De tiltalte oppbevarte disse i en safe utenfor plantebedriften.

- Dette handler om god og sikker oppbevaring. Det er ikke vist noen eksempler der min klient har nektet å gi tilbake passet, eller har brukt dette til å herske med, sier Holden.

- Det er heller ikke ført bevis på at de hadde restriksjoner for hvor de kunne bevege seg, sier Holden. Han viser til at de fornærmede har fortalt i retten at de hadde vært på et par Oslo-turer, ble tatt med på tur til Danmark av den tiltalte 35-åringen og fikk gå til tempelet etter egne ønsker. Arbeiderne skal også ha hatt tilgang på en firmabil.

Mener det handler om penger

- Detter er en pengesak, ikke noe mer, sier Holden. Han mener at det var den ene fornærmedes krav om mer penger som var årsaken til at denne saken begynte å rulle, sier Holden.

- Det har vært et fokus på lønnsspørsmålet hele tiden. Det er dette som er fokuset i tiltalebeslutningen. Et tankekors er at hadde arbeiderne fått tarifflønn hadde denne saken aldri kommet opp i retten. Det står ingenting i tiltalen at det har vært hindringer i veien ved utgangen i arbeidsforholdet, sier Holden.

Dårlig lønn og lange arbeidsdager kvalifiserer ikke til grov menneskehandel, men sosial dumping. For å bli domfelt for menneskehandel må det bevises at arbeidsgiver har utnytte en persons sårbare situasjon. Skaffe seg økonomisk fordel gjennom å utnytte personen. Det må foreligge tvangsarbeid, de som utnyttes har ikke kommet frivillig inn, og kan ikke komme seg frivillig ut av arbeidsforholdet.

- Det er ikke ført bevis for at det har vært et strengt kontrollregime, men et tillitsregime. Hvilken menneskehandler tar med seg ofrene ut i møter med leverandør, spør han til råds og spiller på lag, sørger for at det blir opprettet Skype-kontoer og gi tilgang til familie og venner. Det har vært matrutiner med felles måltider og te-pauser. En av arbeiderne havnet på legevakten, og fikk firmakortet til å betale for medisiner. Dette minner mer om en omsorgsituasjon, sier Holden.

Artikkeltags