Johan Kaggestad avlegger meg en visitt i BP (15/11) og beskylder meg for å være «hoverende begeistret» over Donald Trumps valgseier i USA.

Bakgrunnen er et Facebook-innlegg og påfølgende redaksjonell omtale i et par aviser og radio.

La meg først presisere: Jeg ønsket hverken Trump eller Hillary Clinton som president. Det er ufattelig at et land med 320 millioner innbyggere ikke kan komme opp med noe annet enn en vulgær Trump og en mektig upopulær kvinne fra et familiedynasti.
Så vet du det, Kaggestad, du som mener jeg er hoverende begeistret av Trump. 

For jeg vet at Kaggestad kan lese. Jeg er mer i tvil om han forstår sosiale mediers funksjon, der man kan invitere til debatt enten ved å kommentere eller provosere.
Mitt innlegg på Facebook var et spark til deler av norsk presse, kommentatorer, de politisk korrekte, deler av venstresiden, forståsegpåerne – som alle i tur og orden sto fram og advarte mot Trump og hevdet at Hillary Clinton selvsagt ville vinne.

Så servil var norsk presse at profilerte journalister brukte Clintons portrett som eget profilbilde, og nærmest hyllet henne på hennes vei til Det hvite hus.
Nå slikker pressen sine sår, og driver selvransakelse.  

For problemet var at det amerikanske folket ikke ville la seg diktere, uansett hvor mye Bruce Springsteen sang, Trump tråkket i salaten eller Hillary-hyllesten i norske medier fortsatte. Kan hende det faktum at den vanlige amerikaner ikke har fått en dollar i reallønnsvekst etter åtte år med demokratisk president spilte inn.

Uansett hvem Johan Kaggestad ønsker seg på Stortinget, og hvilke meninger han forsøker å tillegge meg, kan jeg forsikre ham om én ting: Jeg skal fortsette mitt arbeid, heftig og begeistret som alltid. Om enn ikke for Donald Trump.