Siden høsten 2019 har vi båret tittelen politiker i Krødsherad kommune. Jeg er en av de folkevalgte som skal ta avgjørelser på bakgrunn av hva innbyggerne har vist oss tillit til å ta. Vi har vært med på å utarbeide et partiprogram med lovnader om hva vi skal arbeide for. Jeg er stolt av partiprogrammet vårt. Mange av punktene i programmet har vi fått gjennomslag på, noen har vi ikke rukket enda, det er nemlig en altoverskyggende sak som opptar mye av tiden jeg skulle ønske vi kunne brukt på utvikling av en fin bygd; skolesaken.

Jeg ser det hensiktsmessig å forklare litt, ikke for å starte en ny «krig», for den fortsetter uten noe særlig bensin på bålet. Jeg vil belyse og forklare at jeg er bekymret. «Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv» (Arnulf Øverland). Jeg vil belyse for sambygdinger en urett som pågår rett foran nesa på dere, men som mange lukker øynene for.

Informasjon holdes tilbake, både for politiker og sambygdinger. Det snakkes bak lukkede dører om planer, mulig lovnader blir gitt (?), for uten å blunke, skiftet samtlige politikere mening. I møter blir det bemerket og lovet at man skal trykke på «den røde knappen» og stoppe prosjektet skole dersom det blir for dyrt. Likevel gjennomføres vedtak som overgår både budsjett og fornuft.

Veien mot vedtak i desember er ikke uproblematisk, at man er uenige er en ting. Det er for meg utelukkende positivt. Slik bæres en sak frem og sluttresultat blir best mulig. En åpen prosess med gode diskusjoner og belysninger er for meg en forutsetning når man lever i Norge 2021. Det jeg er vitne til i Krødsherad er alt annet enn åpent.

I forrige sittende kommunestyre ble det lagt frem ei ramme på 155 mill. Det er nok for de fleste kjent, det ble lagt frem av sittende ordfører. Lovnader med sine velgere ble nevnt som høytstående grunn til at rammen ble satt. Nå jobber gruppa til ordfører og noen uavhengige (de som meldte seg ut av AP) sammen for å trekke ut mest mulig så ramma skal holdes. Direkte følgekostnader av skoleplassering trekkes ut, hall, kommunehus, lynavleder med mer. Dette er noe kommunen uansett må ha på plass til senere, vi klarer oss ikke uten en hall i nærheten av en skole, et kommunehus må vi ha. Hvor skal pengene til dette hentes? Vi har tidligere kastet skoleprosjekter som har nærmet seg 180 mill. Da trengte vi ikke nytt kommunehus, eller hall! Hva er annerledes nå?

Jeg er kritisk til hva som foregår, med god grunn. To ganger har man forsøkt å kaste styringsgruppe skole fordi det stilles ubehagelige spørsmål. Vi er uenige. Det må vi tåle, det kalles demokrati. Folk må opplyses, vi kan ikke sitte og jobbe på bakrommet med en så betent og viktig sak. Folk er bekymret for økonomien til Krødsherad kommune, det er jeg også. Hvordan står det til Krødsherad om 30 år? Hvem vil flytte inn i ei bygd med gjeld over øra og ingen muligheter for investering?

Så jeg avslutter dette leserinnlegget med samme sitat som tidligere nevnt; «man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv» (Arnulf Øverland). Jeg vil bare poengtere at uretten gjelder oss alle i Krødsherad, det er vi som skal betale for overforbruket, det er våre skatter og avgifter det går utover. Det er barna våre sin fremtid og våre handlingsrom som blir kneblet. Krødsherad kommune vil ikke ha mulighet til å investere på mange, mange år dersom denne galskapen fortsetter.

Det er på tide å kaste inn håndkleet og vise fornuft.