I programmet Debatten i NRK 10. januar kom Lundteigen med «hard og berettiget kritikk» til egen regjering i forbindelse med den kraftpolitikken som føres. Dette har sin bakgrunn i at stor etterspørsel etter norsk kraft har medført nær drenerte kraftmagasiner med rekordhøye strømpriser her hjemme. Han hevdet at vi må få et system der Statnett får beskjed fra regjeringen om at vannmagasinene må være median-oppfylt før vi eksporterer mer kraft enn vi importerer. Han mente også at vi må gå bort fra strømeksport og heller drive med kraftutveksling.

Han ble på det sterkeste imøtegått av statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap). Hun mente at «Lundteigens forslag» i realiteten er å bryte en av de viktigste økonomiske samarbeidsavtalene vi har med våre naboland, noe som også vil ramme andre områder for samarbeid og at det vil være et klart brudd på EØS-avtalen.

Jeg mener at disse uttalelsene understreker regjeringens tafatthet og evne til å finne proaktive løsninger i energikrisen. Lundeteigens forslag om å innføre krav til minimums fyllingsgrad av kraftmagasinene er sannsynligvis en meget god vei mot løsning av floken. For det første er det kraftprodsentene selv som kommer med forslag til hvor mye de vil produsere til en foreslått pris. For det andre foreligger ikke noen fast leveranseplikt. Derimot er det lett å bli fristet av høye priser selv om fyllingsgraden begynner å bli faretruende lav. Det er nå myndighetene må stille krav til minimums fyllingsgrad av magasinene.

Tross alt er vår kraftproduksjon i en særstilling i Europeisk sammenheng, ved at den norske vannkraften har muligheten til å lagre energi i våre enorme vannmagasiner. Dette kjennetegnes ved at Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar.

Magasinkraftverkene har høy fleksibilitet og produksjonen kan justeres opp og ned raskt etter behov, og til lave kostnader.*)

Produksjonen av eksportkraften kommer for det meste fra Sør,- Vest- og Østlandet (NO2, NO5 og NO1). **) Diagrammet (Se fig 1) viser fyllingsgraden og den kritiske uttappingen av disse magasinene gjennom 2022. Uttappingen av magasinene er svært kritisk gjennom nesten hele året. Manglende snøsmelting på våren, uttørking av magasinene under sommeren, men vinterforsyningene ble reddet ved mye nedbør på senhøsten.

Billedlig blir dette som å ta ut overdrevet fortjeneste fra en bedrift og kjøre den på konkursens rand med minimal egenkapital. Fortsetter vi denne metaforen, ønsker Lundteigen å bygge opp en fornuftig egenkapital og sørge for at kapitalen ikke forringes men uttak av ublu fortjeneste.

Lundteigens forslag går ut på at nivået i vannmagasinene ikke skal komme under median (Sort stiplet kurve). La oss gjøre et tankeeksperiment. Sett at fyllingsgraden hadde vært justert mot median mot slutten av 2021. (Se fig 2). Ved kun å gjøre dette enkle grepet, kunne Norge eksportere samme kraftmengde som i 2022 uhemmet etter Lundteigens modell («bortsett fra litt innstruping av ventilene i september»).

På ettersommeren i fjor var det snakk om en mulig rasjonering av kraft til vinteren pga. manglende fyllingsgrad. (Se fig 1). Hadde Lundteigens forslag vært gjennomført, ville vi i hatt en reserve tilsvarende mer enn årsforbruket til en by som Drammen i over 10 år.


Oppjustert fyllingsgrad ville vært en enorm leveransesikkerhet for store deler av Europa.

Dette må jo være et vektig argument som selv krafthungrige EU-land ville akseptere. Det er aldri dumt å ha litt «penger i banken» hvis en skikkelig krise dukker opp.

Det paradoksale er at den tilbakeholdte reserven kun utgjør 13% av vår samlede årsproduksjon. Sett i lys av dette er det uforståelig at statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) kan uttale at forslaget i realiteten vil bryte en av de viktigste økonomiske samarbeidsavtalene vi har med våre naboland.

Jeg har vanskeligheter med å forstå at avtaler som er inngått i forhold ACER, EØS eller eksportavtaler mht. nordsjøkablene stiller krav til at vi nærmest skal drenere våre kraftmagasiner for å imøtekomme kontraktskravene. ***)

Jeg fatter heller ikke at Norge skal ha fraskrevet seg rettighetene til å styre reguleringen av våre egne kraftmagasiner.

Derimot mener jeg det beror på tafatthet fra sittende regjering som vegrer seg for å utfordre «de såkalte etablerte avtalene» og få styring på vårt eget kraftmarked. Folk flest blir oppgitte og regjeringens populæritet faller som en stein i et tørt kraftmagasin.

Kildehenvisninger:

*) Kilde: https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

**) Kilde: https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/

***) Kilde: https://www.nho.no/tema/energi-miljo-og-klima/artikler/ting-du-ma-vite-om-acer/