Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Torsdag og fredag ettermiddag, Suven er pakket til taket og klar for langtur, opp til landsbygda i Sigdal. Vi passerer veiskillet til Sigdal, frustrasjonen øker mens lyset er rødt i korketrekker'n, når det endelig blir grønt flyr den over fartsdempere i 40 sonen. Etter Blaafareveværket er det bare å gunne på, 60 km/t er en vits. Den slakker litt av ved Ole Einar-statuen, men det går fint å ligge i 80 pluss her. Så kommer den første sletta, her måker den forbi en hel rekke med tullinger som ligger i fartsgrensen.
Her er det helt innafor å ligge i godt over 100km/t. Og det finnes ikke politi eller kontroller her. Så kommer Haugensletta. Der er det så oversiktlig og bra så der er det bare å tråkke på. 120, 130 km/t – ja, det går så fint atte. Men her bor det både folk og dyr, selv om ingen av dem tør å gå langs veien – for det gjør man med livet som innsats. Spesielt på torsdager, fredager og søndager. Gud hjelpe den som står i bil og blinker seg inn til gårdene der. Bilen suser forbi det gamle røde huset som ligger helt uti veien, uten noen form for beskyttelse, ingen støyskjerm eller noe.
Endelig er arbeidet i gang – stenger brua på fylkesveien i én uke
Det rister i veggene, noen ganger kjenner man lufttrykket og på vinteren er frykten til stede for å få en bil inn i stua. fortsatt ingen politi i sikte. Her er det oversiktlig helt til neste sving, det står en masse kuer på jordet, men de rekker man ikke å se for her kjøres det i «hundre og helvete» for å rekke fram -til hva? Det må slakkes litt av i svingen, men så kommer heldigvis en ny slette og her kan bilen igjen kjøre forbi en haug med «tullinger» som ligger bak en forbanna traktor – «bønder ass». Her kan man bare kjøre på for fartskontroller et fremmedord her.
Hele veien opp til Prestfoss er det deilig å kjenne farten i kroppen! Vi passerer en dame med barnevogn, men hun går langt utenfor den hvite stripen – så hun hindrer oss heldigvis ikke – veien er tross alt bilistenes – og her hører ikke hverken gående, syklende eller dyr hjemme!
Aud Tove fikk dekket ødelagt langs Sigdalsveien
Dessverre så prioriterer ikke UP kontroller på fv. 287. På Haugensletta er det en fartsetappe uten like, og nå som veien utbedres blir muligheten for å trykke gassen i bånn enda større. Og siden det sjelden eller aldri er kontroller der så tas det store friheter på veien. Her bør veivesenet gjøre tiltak.
Det bør være hyppige kontroller (torsdag, fredag og søndag ettermiddag) eller sende UP i til å patruljere på disse tidspunktene. Jeg skjønner at det er godt å komme fort fram, men skal det gå så langt at liv går tapt på denne strekningen, fordi enkelte tror det er lovløst å kjøre i bygda? Så viktig er det vel ikke å spare 10–15 minutter? Jeg kunne godt skrevet betraktninger hele veien fra åmot til Eggedal, men jeg nøyer meg med denne strekningen nå.