Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
For en østlending i Bergen kan det virke som østlendinger synes det er svært eksotisk å bo i Bergen. Trolig kunne jeg ikke ha bodd noe annet sted i Norge hvor så mange syns det er rart at man faktisk kan bo her frivillig.
Jeg tror eneboere på Finnskogen møter større forståelse for sin livsstil enn østlendinger i Bergen.
Og det er ikke alltid jeg klandrer dem. Bergen er virkelig en flott by. En stolt by. En by med mindreverdighetskompleks. En by med ufattelig mye kjipt vær.
Sommerferien brukte vi i varmere strøk. Bedre kjent som Vikersund. 20 grader, sol og delvis skyfritt. Hva gir du meg? Sommer!
Til min store forundring møtte jeg mange moinger på min vei som syns det var en begredelig sommer vi var vitne til. Hæ? Begredelig? Det er sol jo! Og 20 grader!
Reisebrev fra Kreta: – Den dagen trur jeg du hadde tatt en raki for mye
I det vi nå bikker september kan bergensværet fra forrige september og til nå oppsummeres slik: 12 grader, grått og med konstant fare for regn. Det er forresten ikke helt sant. Store deler av vinteren var det 7 grader, grått og med konstant fare for regn.
Så har du mai da. Mai i Bergen er en skikkelig luring. Det er alltid fint i mai. Ull og regnjakker kastes. T-skjorter og solbriller brukes uansett temperatur og skydekke. Det skråles og skåles. Alle er nøgd. DETTE blir sommeren sin det.
Så kommer juni. Og været: Bare køddet!
Bergensere er usunt opptatt av været. Særlig værrekorder. Eller i realiteten nedbørsrekorder da. I juni regnet det hver dag fra 1. juni til 26. juni. Ny junirekord. Juli blei våteste juli på 46 år. August skuffa. Det ble ikke ny sammenlagt regnrekord for juni, juli og august. Rekordsommeren 1964 kom det 810 mm de tre månedene. I år ble det bare 778 mm. Det finnes faktisk bergensere som er skuffet over at det ikke regnet enda litt mer så rekorden røyk.
«Sørviss», det var i gamle dager...
En kollegas fireåring hadde nedbrutt kikket ut av vinduet i sommer, unnskyld jeg mente juli, og stilte mammaen det opplagte spørsmålet for et bergensbarn: «Mamma, finnes egentlig sommeren?»
Omtrent daglig hører jeg treåringen i bilen på vei til barnehagen: «det er skikkelig ruskevær ute pappa.». Mens ettåringen insisterte på å ha på lue da vi nærmet oss sommeravslutning. Hvordan kunne hun vite om noe annet?
Etter to uker i Vikersund tok jeg meg selv i å bli skuffa over været. Det var jo ikke det at det var dårlig vær. Det var bare ikke 25 grader og skyfri himmel to uker i ett strekk. Sånn skikkelig sommer.
To døgn tilbake i Bergen fikk meg brått til å innse hvilket fantastisk sommervær vi hadde i Vikersund.
Oljebarnets lille land