På treårsdagen var jeg avbildet med katten Hvitepus, og mamma hadde skrevet følgende kommentar under bildet: «Hvitepus og jeg var omtrent like gamle. Det var vel den mest trofaste vennen jeg hadde». Hvitepus og pappas hest Gula representerte nok mine første firbente venner. Men gjennom oppveksten var jeg så heldig å ha kontakt med mange ulike dyr: katter, hunder, kyr, griser, høns, sauer og hester, som ble en del av dagliglivet.

Jeg opplevde gleden og nærheten, OG den brutale virkeligheten, at hunden ble påkjørt av bil og katten tatt av reven. Vær god mot dyrene, lærte vi. Nok mat og godt stell. Ikke plage og pine. Samtidig hadde vi en oppfatning av at noen dyr måtte avlives for å bli til mat. Trist, men en realitet. Historien viser at dyr har vært en del av menneskenes liv til alle tider, dyr til nytte i hverdagen og i rituell sammenheng.

I dag har dyr fått en annen rolle. Dyrehold er fortsatt viktig for produksjon av mat, men langt færre enn før har dyrehold som en naturlig del av hverdagen. Samtidig er mitt inntrykk at det er flere som har hyggedyr, «selskapsdyr», noe som viser at mange av oss trenger dyr og det dyrene representerer i livene våre.

«Har dyrene sjel?» var spørsmålet Th. Kittelsen hadde som tittel på utgivelsen av sine satiriske tegninger, hvor kunstneren bruker dyr for å illustrere og lage karakteristikker av mennesketyper. Ulike småkryp gis menneskelignende egenskaper, for å beskrive samfunnsforhold og stemninger. Margit Sandemo svarer «Jovisst har dyrene sjel», i tittelen på en samling dyrehistorier, som beskriver dyrene vi omgir oss med og dyrenes «klokskap» i mange situasjoner.

«Jeg hadde ikke levd i dag, hvis jeg ikke hadde hatt dyr i livet mitt», uttalte en kvinne i en blogg. For henne hadde livet vært tungt og vanskelig, men kontakten med dyr hadde hjulpet henne til å takle psykiske problemer. Og hun er ikke den eneste. En rekke studier har kartlagt at kontakt med dyr har positive effekter på mennesker. Jennifer Wisdom og forskerkollegaer i Columbia, gjorde en studie av hvordan ulike faktorer bidro til bedring hos pasienter med psykisk sykdom. Forskerne fant ut at kjæledyr ikke bare økte selvtilliten, de bidro også til mer empati og mindre isolasjon.

I Norge har Siri-Merete Skjørestad skrevet masteroppgave om hundens positive effekt på psykisk helse. Forskning viser at dyr generelt, og hunder spesielt, kan ha positiv effekt på folks helse. Dette resulterer i fysiske, psykiske, sosiale og emosjonelle fordeler for hundeeiere, skriver hun. Mange opplever at de får mer empati og forståelse fra hunder enn fra mennesker. Samtidig er de nødt til å være til stede for dyret og lære seg å kontrollere det. Dyret er hos dem og gir «en labb å holde i» når de trenger det.

Forskning viser også at å klappe dyr øker nivået av det samme hormonet som bidrar til å skape tilknytning og bånd mellom mor og barn rett etter fødsel.

«Vi blir beroliget av dyr, blodtrykket går ned og det samme gjør stressnivået», sier styreleder i organisasjonen Norsk Organisasjon for Dyreassistert terapi. Eldre med demens får en bedre hverdag, til og med eksamensnerver kan roes gjennom kontakt med dyr.

Jeg vil ikke her begi meg inn på en drøfting av om dyrene har «sjel» eller «menneskelige» egenskaper. Min hensikt er heller ikke å romantisere rundt dyr og tilknytning mellom dyr og mennesker. Men jeg har erfart at dyr beriker våre liv og at det er vårt ansvar å behandle de med respekt, noe som innebærer at vi også har ansvar for å forhindre at dyr lider. Å ha vokst opp med dyr som en del av hverdagen har gitt meg en ballast som har vært god å ha med videre i livet.