Min barndoms jul

Snødekt jul: I denne spalten forteller Linn Tveiten Eken om minner fra sin barndoms jul med masse snø på Krøderen.

Snødekt jul: I denne spalten forteller Linn Tveiten Eken om minner fra sin barndoms jul med masse snø på Krøderen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Ingenting er som et snødekt vinterlandskap, et varmt hjem og en trygg familiejul i vente. Min barndoms jul så sånn ut.

DEL

LØRDAGSSPALTEN 

Det var alltid masse snø i jula. Det var alltid bare fryd og gammen, og mamma og pappa elska å stå på kjøkkenet hele julaften. Og mamma kosa seg med å vaske og pynte til jul!

Det var i hvert fall det jeg trodde da – og det er vel sånn det skal være for barn i jula. Selv om jeg i seinere tid har skjønt at jula for de voksne i en familie med fire barn ikke bare var koselig og avslappende, men også en del stress og mas, er jeg fortsatt fast bestemt på å minnes og videreføre jula jeg kjenner fra barndommen.

Jeg begynte ofte å tenke på jul allerede etter høstferien. Det ble ofte for tidlig for de voksne i familien, så jeg måtte pent vente til advent med julemusikk og de store juleforventningene. Derfor var 1. desember og advent noe å se fram til. Da var det bare å sette i gang med å lage nedtellinger og ønskelister, og adventskalenderne på NRK var et must hver dag klokka 18. Jeg kommer aldri til å glemme varmen som spredte seg i en liten kropp da adventsstjerna var hengt opp i vinduet, klementinene lå i haugevis i frukttrauet og Jul i Skomakergata eller Amalies Jul gikk på TV.

Lille julaften og julaften hadde helt faste mønstre. Det var ikke snakk om å vike fra noen av tradisjonene våre, for da ble det jo ikke skikkelig jul. Dagen før dagen var alle julegaver pakka inn, tregulvet lukta grønnsåpe og huset var julepynta med røde nisser og ting vi unga hadde laga. Mot kvelden pynta mamma og jeg juletreet med røde og gullfarga julekuler, kongler, epler og engler, og selvfølgelig til slutt stjerna i toppen av treet. Pappa hadde i mellomtida sørget for at julekaka var bakt og satt i ovnen. Det begynte på det tidspunktet for alvor å lukte jul i huset. Da klokka nærma seg 21 ble julekaka servert foran TV-en. Så satt vi alle og spiste mens vi humra og lo av Hovmesterens klønete servering av Grevinnen og hennes gjester.

Så var den store dagen der. Klokka åtte starta jeg dagen med en liten tur ned i stua for å se om julenissen hadde kommet med noe godteri i skålene, før søsknene mine og jeg satte oss godt til rette foran TV-en. Først på programmet var Snekker Andersen og Julenissen, før Tre Nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen avslutta TV-morgenen. På det tidspunktet hadde gjerne lukta av surkål begynt å spre seg i huset. Men først var det risengrynsgrøt og mandelkonkurranse. Deretter måtte alle seks dele på ett bad og én dusj, før vi alle ble klare for besøk på kirkegården på Glesne. Da ble nabo Besta med oss bort, gjerne med spark, for å tenne lys på grava til bestefar «Bæn». Da sto vi ofte og småfrøys mens vi mintes den som var død, noen ganger mens kirkeklokkene ringte jula inn.

Så var det tid for skikkelig jul. Hjemme venta ribbelukt og peisvarme, og noen ganger også bestemor og bestefar fra Eggedal. Da var det tid for å sette på Sissel Kyrkjebø og Sølvguttene, og det var jul. Pappa «dro krakken bortått» komfyren, så var det bare å vente på at svoren skulle poppe. Middagen, det virkelige høydepunktet, ble smattet på og nytt, helt til jeg var så mett at jeg måtte slenge meg nedpå sofaen litt. Med den sprø svoren i minne, kunne jeg smile tilfreds mens jeg venta på nissen og gavene.

Dette er gode minner om min barndoms jul. I dag er faktisk Krøderen snødekt, og drømmen om en hvit jul er innen rekkevidde. Mange hus ser varme og hyggelige ut med utelys i hekker og trær, og jeg håper at alle får et snev av en god barndoms jul dette året. Jeg skal i hvert fall gjøre alt jeg kan for at jeg selv skal kjenne på den deilige, gamle julefølelsen. Ha en riktig god advents- og juletid, alle sammen!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken