Leve på forskudd

VOKSENDE GJELD: Privat gjeld øker med ti prosent årlig, forteller Kari Ask i denne spalten. Hun tar for seg hvordan vi skal ligge på forskudd på alt, og at vi kanskje ikke helt forstår verdien på penger i dagens samfunn.

VOKSENDE GJELD: Privat gjeld øker med ti prosent årlig, forteller Kari Ask i denne spalten. Hun tar for seg hvordan vi skal ligge på forskudd på alt, og at vi kanskje ikke helt forstår verdien på penger i dagens samfunn.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Alt skjer på forskudd i dagens samfunn. Enten det er snakk om å pynte juletreet altfor tidlig, eller det er snakk om å kjøpe noe før man har penger til det.

DEL

LørdagsspaltenKalenderen viste fortsatt september da julemarsipanen kom i salg. Altfor tidlig syntes noen, og saken var tema i morgensendingen på TV, hvor en av våre toppolitikere forsikret at julemarsipan skulle ikke spises i deres hjem før jul.

Få uker seinere bugner det av tilbud, på julegaver, julepynt, julemat, og venting på julebrusen.

Førjulstida blir fylt av alt som hører jula til, juletreet står pyntet lenge før jul. Og når jula endelig er der, så er vi mest opptatt av å få den ut av huset. Få ut juletreet, rydde vekk julepynten, helst før nyttår, iallfall straks på nyåret. Jula varer ikke helt til påske, den varer knapt nok til jul.

Er det slik at vi i vår iver etter å komme fort videre, helst vil være på forskudd med det meste? Det er ikke lett å vente. Det er ikke lett å glede seg over dagen i dag.

LES OGSÅ: Toget er gått

For det er ikke bare jula som kan tas på forskudd, nei, det aller meste kan vi ta på forskudd. Det er nesten ingen grenser for alt du kan få «på dagen» mot et lite beløp nå og betale resten med avdrag og rente. Det tilbys ferie på forskudd, feriepenger på forskudd, arv på forskudd. Mangler vi penger, kan vi få lån på dagen, uten sikkerhet. Alt skal være perfekt og på plass her og nå. Ikke vente på noe langt fram i tid.

Før lærte vi at først måtte vi spare, og når vi hadde spart nok penger, kunne vi kjøpe. På skolen fikk vi et blad som het Lykkesmeden. Det var utgitt av Sparebankforeningen og ble delt ut gratis til alle norske skolebarn. Det var spennende lesning, og inneholdt gode råd om at det var lurt å spare. Tittelen «Lykkesmeden» avspeilte vel også at vi kunne være vår egen lykkes smed gjennom fornuftig pengebruk og sparing.

Oppfordringen til å spare virker ikke så tydelig lenger. Jeg oppfatter at det frister mer å ta opp lån og handle på avbetaling. Kjøp nå, betal seinere.

Vi tror kanskje at det er yngre mennesker som finansierer forbruk på denne måten. Men nei, også pensjonister tar opp lån for å kunne videreføre et levesett det ikke er økonomisk grunnlag for lenger med bare pensjon, og gjelda overlates til neste generasjon.

Privat gjeld er rekordhøy, og øker med ti prosent årlig, i snitt skylder hver eneste nordmann over en halv million kroner, heter det. Det er forholdsvis enkelt å ta opp lån og det finnes foreløpig ikke gjeldsregister, som kunne bidra til å redusere omfanget av gjeldsproblemer. Noen havner i en uoversiktlig økonomisk situasjon, som er vanskelig å finne ut av. I TV-programmet «Luksusfellen» stiller privatpersoner opp for å få hjelp til å ordne opp i økonomisk kaos.

Metodene som brukes er å anskueliggjøre ved bruk av konkrete eksempler og «håndfaste» penger. Tusenlappene som utgjør inntekten, blir talt opp og fordelt på utgiftspostene, da er det lettere å se hva det ikke er dekning for. Månedlig underskudd illustreres med «røde» sedler.

I min barndom ble lønn utbetalt i kontanter. På den måten lærte jeg om pengenes verdi, brune tikronesedler, grønne femtilapper, røde hundrelapper, og en sjelden gang en tusenlapp, som var så stor at den måtte legges tredobbelt for å få plass i lommeboka. Det meste gikk med, men det var et sterkt ønske om å kunne spare. Sparepenger ble levert i banken, og beløpet skrevet inn i bankbok for hånd.

Kan det være slik at vi får et mer fjernt forhold til penger og pengenes verdi, når de representeres gjennom plastkort, og bankinnskudd og gjeld er tall på en skjerm?

Jeg mener ikke at vi aldri skal «ta noe på forskudd». Denne muligheten er nødvendig og viktig. Men verdien i å glede seg til noe som er et stykke fram i tid, og ha en plan for hvordan vi skal oppnå det, er også verdifull. «Ikke gled deg for tidlig», ble det sagt da jeg var barn. Jeg er ikke helt enig i det. Jeg har stor glede av å planlegge, vente og så oppleve. Jeg vil heller si at forventningen og «gleden på forskudd» gir dobbel glede.

Høsten er løktid. Det gir glede å tenke på de fine vårblomstene når vi planter løk om høsten. Det gir glede å plante en liten busk og se for seg treet som skal vokse fram.

Artikkeltags