Oljebarnets lille land

PÅ TURNÉ: Ungdom fra Norge er på turné med Heggen Gospel. Det fører til dager som spaltist Ingvild Bekkeseth setter ekstra stor pris på.

PÅ TURNÉ: Ungdom fra Norge er på turné med Heggen Gospel. Det fører til dager som spaltist Ingvild Bekkeseth setter ekstra stor pris på.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Gud så heldige vi er som bor i Norge, sier vi. Hele tiden. Men hvorfor er vi så heldige? Norge er et så flott land å bo i, sier vi. Hvorfor det? Vi vet at vi har det godt, men husker vi å sette pris på det?

DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har alltid fått høre at jeg bor i et av verdens beste land. Hele livet har jeg vært klar over at jeg er heldig som bor i Norge, men først for snart to år siden skjønte jeg hvorfor.

Da jeg gikk på High School i USA, lærte jeg virkelig å sette pris på ting jeg tidligere har tatt litt for gitt. Jeg kunne skrevet en hel bok om alt jeg lærte og erfarte i løpet av det korte året mitt i USA, men det får bli en annen gang. Imidlertid har jeg én episode jeg gjerne vil trekke fram, som virkelig åpnet øynene mine.

En lærerinne på skolen min var gravid da jeg begynte der i 2015. I løpet av året fødte hun, og det ble en stor nyhet på hele den lille skolen jeg gikk på. Vennene mine, som hadde hennes fag, snakket om at de nå hadde vikarlærer ettersom hun var hjemme med babyen sin. Dette var jo selvsagt helt naturlig i mine øyne og jeg tenkte ikke noe mer på det...

Fram til litt over en måned etter fødselen, da hun var tilbake på jobb igjen! Forvirret som jeg var spurte jeg venner om hvorfor hun var tilbake på jobb allerede, og fikk da vite at hun hadde vært borte lenger enn de fleste nybakte mødre. Det er visst ingen ting som heter «mammaperm» eller «pappaperm» der borte…

Kall meg gjerne naiv, krav på mammaperm er en ting jeg alltid har tatt for gitt at i hvert fall de fleste i-land har. Jo da, det har vært mye snakk om mamma- og pappapermen i Norge de siste årene – det har jeg fått med meg. Jeg visste at vi hadde et veldig bra tilbud til nybakte foreldre her i landet. Det jeg derimot ikke skjønte, var at land som USA ikke hadde noe. Jeg hadde virkelig ingen anelse!

De får kun et par dager (litt avhengig av type arbeidsstilling) med fri fra jobb, før de må begynne å ta av eventuelle feriedager. Ferie er forresten heller ikke noen selvfølgelighet, noe jeg som erkenorsk oljebarn syntes var ganske ufattelig. Vertsforeldrene mine måtte jobbe hardt for noen dager fri fra jobb, «sommerferie» og «feriepenger» var i hvert fall ikke et tema. Tenk at i Norge har vi ikke bare mulighet til, men faktisk krav på flere uker med betalt ferie!

Mitt ønske for denne sommeren er at alle setter litt ekstra pris på livet, det lille landet vårt, mulighetene og godene vi har som norske statsborgere.

For øyeblikket sitter jeg på en buss i Sør-Tyskland med 40 andre ungdommer, på vei til min nye vertsfamilie for de neste to dagene. Foran oss venter tre konserter, bak oss har vi sju. Hvor sykt er det ikke å tenke på at jeg nå i seks år har hatt muligheten til å få reise på turné 12 dager i Tyskland, synge på store scener, små scener, skoler, i kirker, ute og inne, med jublende, dansende, smilende, gråtende publikum i aldre fra barneskole til pensjonister? Jeg har skrevet autografer, jeg har fått komplimenter på et språk jeg ikke forstår, jeg har blitt filmet av mennesker jeg ikke aner hvem er. Totalt fremmede mennesker har åpnet opp hjemmene sine for meg, helt frivillig. Selv om mange av dem ikke kan engelsk, og jeg ikke kan tysk, har de tatt meg imot med åpne armer og gitt meg nøkkelen til huset sitt.

Hvor heldig er ikke jeg!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken