Debatt og uenighet, men gode venner

TVERRPOLITISK TREFF: Artikkelforfatter Morten Wold skriver om samarbeid og vennskap på tvers av partigrenser. Her illustrert med Stortingets delegasjon til Europarådet i møte med rådets generalsekretær Thorbjørn Jagland (foran). Fra venstre Hans Fredrik Grøvan (KrF), Morten Wold (Frp), Ingebjørg Godskesen (uavhengig), Lise Christoffersen (Ap), Snorre Valen (SV), Ingjerd Schou (H), Frank Jenssen (H) og Tore Hagebakken (Ap).

TVERRPOLITISK TREFF: Artikkelforfatter Morten Wold skriver om samarbeid og vennskap på tvers av partigrenser. Her illustrert med Stortingets delegasjon til Europarådet i møte med rådets generalsekretær Thorbjørn Jagland (foran). Fra venstre Hans Fredrik Grøvan (KrF), Morten Wold (Frp), Ingebjørg Godskesen (uavhengig), Lise Christoffersen (Ap), Snorre Valen (SV), Ingjerd Schou (H), Frank Jenssen (H) og Tore Hagebakken (Ap).

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Den som følger det politiske ordskiftet kan nok få inntrykk av at politikere er bitre uvenner. La meg derfor fortelle om gode vennskap som oppstår på Stortinget.

DEL

SpaltistDu har sikkert sett debatter fra stortingssalen eller fra TV-studioer. Uenigheten kan være stor, argumentene harde og tonen skarp. Debattantene kan, om ikke bokstavelig, gå i strupen på hverandre i jakten på den beste avslutningsreplikken i kampen om velgernes gunst. De virker ikke akkurat å være bestevenner.

Det du kanskje ikke tenker på, er at de samme politikerne rett før sending småpludret og drakk kaffe og etterpå kanskje til og med tok samme taxi tilbake til Stortinget da debatten er over? Jeg husker spesielt en gang jeg var i debatt i Dagsnytt 18 på NRK. Det ble en kraftig ordveksling med Kjersti Toppe (Sp) om alkoholpolitikk. Det endte med at jeg karakteriserte henne som moralist, noe hun med tydelighet viste at hun ikke likte. Jeg fikk til og med litt kjeft etter debatten. Like fullt – vi kjørte sammen i taxi tilbake til Stortinget, og var straks venner og vel forlikte igjen. Sånn skal det være.

På Stortinget har man mest å gjøre med de kollegene man sitter i fagkomité sammen med. For min del i helse- og omsorgskomiteen. Så mange komitémøter, så mange saker til behandling, så mye fram og tilbake, debatter, komitéreiser og deltakelse på en rekke arrangementer i fellesskap. Slikt gjør at man får venner på tvers av partigrensene. Uansett hvor uenige vi kan være i debatter og leserinnlegg. Det handler i grunnen om å skille sak og person. Der er norske stortingspolitikere egentlig veldig flinke.

La meg nevne noen gode kolleger på Buskerudbenken: At jeg har nært vennskap med mine gode samarbeidspartnere fra Høyre, Trond Helleland, Anders Werp og Kristin Ørmen Johnsen, overrasker kanskje ingen. Men jeg river gjerne litt kjeft med Torgeir Micaelsen (Ap) om fotball, vi gleder oss begge når Vegard Hansens bruntrøyer tar poeng. Det er alltid hyggelig å slå av en prat med Per Olaf Lundteigen (Sp), i oktober skal vi fire uker til New York sammen – på FNs generalforsamling. Og Lise Christoffersen (Ap) er jeg blitt godt kjent med etter fire år sammen i Europarådet. Ja, jeg finner til og med stor glede i å samtale med Martin Kolberg (Ap), selv om jeg vet han ikke akkurat er favoritten til mange av mine velgere. Og enkelte dager når møter og debatter er unnagjort, samles mang en stortingspolitiker fra forskjellige partier rundt en duggfrisk halvliter eller tre, uten at jeg trenger å navngi dem her.

Felles for oss alle er at vi tjenestegjør for demokratiet. Og vi gjør det på en sivilisert måte. Når man ser innslag fra andre parlamenter i enkelte land i Europa, kan det gå langt hardere for seg. Det er hverken bannskap, knyttnever eller stolkasting i stortingssalen. Og godt er det.

I dagens samfunn, der hatefulle ytringer florerer i sosiale medier, er det betryggende at politikerne har respekt for hverandres standpunkter og holdninger. Man kan ikke sette folk i den båsen man selv ønsker, man må ha en grunnleggende respekt for at ytringsfriheten også gjelder ens politiske motstandere, uansett hvor langt ut på den ene eller andre fløyen de befinner seg – så lenge ytringene ikke bryter med vårt lovverk.

Og med det: God sommerferie fra Stortinget.

Artikkeltags