Ett år som pensjonist

Siste kullet: Arild Løvik og det siste konfirmantkullet før han gikk av som pensjonist i 2016.Arkivfoto

Siste kullet: Arild Løvik og det siste konfirmantkullet før han gikk av som pensjonist i 2016.Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er et år siden jeg pensjonerte meg, 63 år gammel. Jeg fikk mange råd og advarsler da jeg gjorde det – ikke minst at jeg ville tape økonomisk og at jeg nok ville få vanskeligheter med å få tiden til å gå.

DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er riktig at jeg har tapt penger på avgjørelsen. Vi har mindre å rutte med nå enn vi hadde, da jeg jobbet. Men, jeg har lurt på følgende; lar vi oss lure til å tro at livet handler mest om å ha mest mulig penger og høyest mulig kjøpekraft?

Vi har klart oss godt på min pensjon. Klart det hjelper at vi er gjeldfrie. Vi har penger nok til å reise, til å spise mat og kjøpe det vi trenger av klær. Men mest av alt har vi nå tid for hverandre, Kari og jeg. Vi har dessuten mye tid og overskudd til å være sammen med barn, svigerbarn og barnebarn og venner.

Jeg tror at den lykkefølelsen jeg har når jeg er sammen med barnebarn ikke kan måles i penger.

Visst er penger viktig, men tid for hverandre er heller ikke å forakte. Barn har alt, unntatt det vi tar fra dem.

Det er sørgelig for alle som har alt av ting, men savner trygghet, omsorg, latter, grenser. Det er godt å leve og kunne gi videre mye av det siste.

Jeg har ikke hatt vanskeligheter med å få tiden til å gå - og hvorfor skal tiden gå så fort, jeg vil gjerne leve, jeg klamrer meg til livet og nyter hver dag. Tiden må gjerne gå litt sakte for meg.

Jeg er glad i å trene, være i aktivitet. Jeg er glad i gjøre praktiske ting, så jeg har både kunnet hjelpe andre og fått renovert en del i eget hus.

For meg handler livet ikke om å finne den rette, men å selv ville være den rette!

Så her er arbeidsoppgaver nok for meg; hvordan være den rette ektemann, pappa, svigerfar, bestefar, venn, etc. Jeg ser stadig utviklingsmuligheter i meg selv, noe som gjør det spennende og utfordrende å leve.

Jeg har blant annet tenkt følgende dette året; Blir vi lurt til å bare tenke på karriere, penger, utseende, realisere oss selv, etc. og har vi glemt viktigheten av trofasthet, nøysomhet, omsorg, omtanke, være noe for andre. Jeg har liten tro på et enten eller, men stor tro på et både og.

Det er godt for alle å ha en trofast hånd å holde i. Det er godt - for et barn og for en voksen - å vite at det er noen som er glad i meg, som jeg kan stole på.

Det er godt - også for en pensjonist - å kunne bruke øynene og se andre.

Godt stortingsvalg.

Godt livsvalg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken