Jeg gleder meg til jul!

JULENS GLEDER: I dag forteller Arild Løvik om hans gleder til jul. Han forteller også om at vi kanskje vi skjemmer bort dagens barn for mye, så de ikke har den samme gleden til jul som de hadde før i tiden.

JULENS GLEDER: I dag forteller Arild Løvik om hans gleder til jul. Han forteller også om at vi kanskje vi skjemmer bort dagens barn for mye, så de ikke har den samme gleden til jul som de hadde før i tiden.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Jeg husker at som barn, da gledet jeg meg utrolig mye til jul. Kroppen nærmest sitret av spenning og forventning og nysgjerrighet; «jeg lurer på hva jeg får i julegave i år?».

DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som barn husker jeg at vi ikke fikk alt vi ville ha. Vi hadde rett og slett ikke råd til det. Vi måtte lære å vente og se hva som lå under juletreet. Kanskje ble en eller flere av ønskene oppfylt.

Jeg synes fortsatt det er spennende å vente og se, selv om jeg synes det er sjeldnere jeg gjør det, for nå har jeg en tendens til bare å gå og kjøpe det jeg vil ha med en gang jeg trenger det. Men da er også gleden og spenningen ved å vente borte, og da blir det heller ikke samme stas å få det jeg ønsket meg.

LES OGSÅ: «Ikke bygg ned hagen min!»

Har vi tatt fra våre barn noe viktig, når vi nå bare kjøper alt de vil ha med en gang og de ikke lenger kan, orker, får lov til å leve i spenning og forventning?

Skjemmer vi hverandre bort og forandrer vi oss fra å være takknemlige mennesker til å bli bortskjemte, kravstore sytekopper?

Har det skjedd en karakterforandring hos oss de siste 50 år?

Nå skal vi feire jul. Jeg gleder meg til å finne fram julekrybbe, pynte juletre, skape julestemning i huset. Jeg er heldig som har en kone som er flink til det. Det er i begynnelsen av november når jeg sitter og skriver det og jeg kjenner, jeg gleder meg. Bare tanken fyller meg med glede og takknemlighet.

Men så skjedde det som ikke skulle skje, min kone datt på isen og fikk brukket begge håndledd. Og hun som er så flink til å pynte og nå må jeg være hennes hender. Hvordan skal det gå?

Det banket på døren, en meget hyggelig dame sto utenfor og sa at hun ville så gjerne hjelpe til – om hun kunne få komme på onsdag og tørke støv og vaske litt, nå som Kari ikke kan bruke hendene. Kari sa takk.

Hun kom, hun hadde også lært at den største glede en kan ha, ja, det er å gjøre andre glad.

Så dukket en blid dame opp med hjemmelaget kransekake og byggefirmaet i Vikersund, ja, de kom personlig med beklagelse over at det ikke var strødd og hadde med blomster, konfekt og ønske om god bedring. Vi er blitt rørt av glede og takknemlighet.

Underlig, jeg gleder meg fortsatt, nå må jeg lære noe jeg ikke kan. Kari forteller hva jeg skal gjøre og sammen får vi det til.

Det skjer noe når vi kommer ut av den faste rytmen. Vi må tenke og handle på nytt. Jeg spør meg; bør vi gjøre det med julen også? Eller er det bare jeg som begynner å bli gammel og gjerne vil ha tilbake noe av min barndoms jul, med forventning, julebudskapet, latter og håp.

Har vi mistet noe viktig på veien fra 50-tallets fattigdom til dagens rikdom, noe verdifullt; evnen til å glede oss, ha noe å se framover mot?

Er der en rikdom, dagens barn ikke får del i, når de venner seg til å få alt de vil ha med en gang de vil ha det?

Uansett, god jul. Med håp, forventning, fellesskap og der det viktigste ikke er å få noe selv, men å skape glede for andre.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken