Vår mann i London

LONDON: Olav Myklebust fra Geithus har en spennende jobb i verdensmetropolen London.

LONDON: Olav Myklebust fra Geithus har en spennende jobb i verdensmetropolen London. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Olav Myklebust (46) fra Geithus har i to år hatt den prestisjetunge diplomatjobben som ministerråd og nestleder ved den norske ambassaden i London.

DEL

– London er en veldig populær stasjon å arbeide ved, så det var en hyggelig overraskelse at jeg ble valgt til denne oppgaven, sier Olav Myklebust, når vi møter ham på den fornemme adressen 25 Belgrave Square i London.

På fasadene i nabolaget vaier flagg fra mange land, der ambassadene ligger tett i tett.

– Ambassaden her er en av Norges største og viktigste utenriksstasjoner på grunn av de tette båndene og det nære samarbeidet på et bredt spekter av områder. Det gjør det både spennende og utfordrende å jobbe her, sier han.

Glad i London

For Olav har London alltid vært noe spesielt.

Hans far, nå avdøde Oddbjørn Myklebust, var lærer og rektor i Modum, og han tok med sønnene til London da de var små.

Det ble kjærlighet ved første møte og siden den gang har London, Storbritannia og ikke minst engelsk fotball hatt en stor plass i Olavs hjerte.

– Jeg har vært Wolverhampton-fan i 40 år, og jeg har alltid likt britisk kultur, humor og væremåte. Også på den måten er det en flott opplevelse å kunne få bo og jobbe her noen år, forteller ministerråden.

Og fotballinteressen går i arv. Hans to døtre Ingrid og Marie Bjørk bodde også sammen med ham i byen fram til i sommer og sørget som Fulham-fans at de tre var faste tilskuere på hjemmekampene på Craven Cottage.

Anglofile nordmenn

Verdensmetropolen er et sted nordmenn føler en sterk dragning mot og det merkes også ved ambassaden.

– Det er cirka 10 000 nordmenn som bor i London, kanskje 20 000 i hele Storbritannia og et stort antall turister og andre på kortere besøk. Blant disse er det selvsagt mennesker som trenger hjelp fra oss. Konsulat her på ambassaden utsteder over to tusen pass og visum hvert år og sørger også for annen bistand, forteller ministerråden.

Storbritannia er også Norges desidert største kunde når det gjelder olje og gass.

Årlig selger Norge olje og gass for over 200 milliarder kroner til Storbritannia, blant annet gjennom rørledningen over Nordsjøen.

Diplomat

Det er 20 år siden geithusingen tok steget over i diplomatiet, etter noen år som journalist.

De som leste artikler i Bygdeposten og Fremtiden fra midt på 1980-tallet og noen år framover vil huske navnet hans fra mange lokale reportasjer.

Men det var før han fikk den store verden som arbeidsplass.

– Bakgrunnen som journalist har jeg hatt mye glede av i UD. Også i denne jobben handler det jo mye om kommunikasjon, blant annet ved å innhente, bearbeide og videreformidle informasjon til norske myndigheter og andre om saker som er viktige for samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, forteller 46-åringen.

En drøm

Det var mens han avtjente verneplikten ved NATO-delegasjonen i Brussel at Olav begynte å reflekterte over en karriere UD.

Det var også der han fikk et tips om at jus ville være et bra springbrett inn i den prestisjefylte tjenesten

– Et år etter at jeg kom hjem fra Brussel flyttet jeg til Bergen og tok jusstudiet der mens jeg jobbet i Bergensavisen, forteller Myklebust som fortsatt føler seg som moing.

– Jada. Jeg er og blir moing jeg, legger han til og minnes oppveksten med skolegang på Stalsberg, SMU og Rosthaug. I unge år var han også en habil fotballspiller og akslet den gule drakta til Geithus til slutten av tenårene.

Det er heller ikke mer enn et par uker siden siste gang han var på hjemtraktene for å besøke venner og familie.

Stort ansvar

Olav Myklebust leder også politisk/økonomisk avdeling ved ambassaden.

Det betyr blant annet å holde tett kontakt med det politiske miljøet i Storbritannia og ellers rapportere hjem om forhold som er viktig for relasjonene mellom de to landene.

I tillegg bistår de norsk næringsliv for å styrke norsk eksport til Storbritannia og de er selvsagt tett inne i bildet når våre kongelige eller våre statsråder og andre politikere skal besøke Storbritannia, for å nevne noe.

Buckingham Palace

– Vi har ofte gleden av å ha Kongen og Dronningen på besøk her og vi har også mange norske politikere som ønsker å treffe britiske kolleger. Da bistår vi med planlegging og gjennomføring av besøkene, forteller Olav Myklebust.

Dermed kan man si at alt som er med å fremme forholdet mellom de to landene og alt som kan påvirke forholdet mellom Storbritannia og Norge er noe Myklebust og de andre ved ambassaden må holde et øye med.

En god diplomat må kunne håndtere mange situasjoner og de må alltid huske på at de er offisielle representanter for Norge.

Det gjelder også når man trekker i kjole og hvitt for å hilse på Dronningen og andre medlemmer av kongefamilien i Buckingham Palace.

– Jeg har fått hilse på Dronning Elizabeth og andre kongelige blant annet under en middag for diplomatkorpset på Buckingham Palace. Det var en stor ære å få møte en så respektert monark gjennom over 60 år, forteller 46-åringen, som omtaler samtalen med dronningen som «kort, men interessant.»

Havrett

London er det tredje stedet Myklebust er stasjonert. Han har tidligere arbeidet både ved ambassaden i Reykjavik og ved Nato-delegasjonen i Brussel. I ti år arbeidet han i UDs rettsavdeling i Oslo, med hovedfokus på havrett.

Der var han blant annet nestleder i delegasjonen som klarte å framforhandle en avtale med Russland om delelinjen i Barentshavet.

– Det var en stor dag for oss alle. Forhandlingene hadde pågått i 40 år og det ble en god avtale for begge parter, sier han diplomatisk.

Musikk og fotball

Også ministerråd har fritid, selv om det ikke er noen ni til fire-jobb. Men når det formelle arbeidsantrekket henges bort for dagen vanker det en og annen fotballkamp, han går gjerne på konsert eller ser et teaterstykke, men noen stampub har han ikke fått i London.

– Tradisjonen med å gå på pub etter arbeidstid er ikke like sterk som tidligere, og noen stampub har jeg ikke. Det blir ikke så mye tid til den slags heller–til det er timeplanen for stram, forteller geithusingen som er nok et bevis på at journalistikken kan føre til hva som helst, bare man har vett nok til å hoppe av i tide.

Artikkeltags