Uenig i kritikken

Barnevernet: Leder av barnevernstjenesten i Midt-Buskerud, Siv Rørvik kjenner seg ikke igjen i kritikken som blir rettet mot dem. Den konkrete saken kan hun ikke kommentere av hensynet til taushetsplikten.

Barnevernet: Leder av barnevernstjenesten i Midt-Buskerud, Siv Rørvik kjenner seg ikke igjen i kritikken som blir rettet mot dem. Den konkrete saken kan hun ikke kommentere av hensynet til taushetsplikten. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Leder av barneverntjenesten Siv Rørvik kjenner seg ikke igjen i kritikken som rettes mot virksomheten.

DEL

Hun avviser at Midt-Buskerud ikke bruker familie og nære nettverk som ressurspersoner i barnevernssaker.

– Dette har vi statistikk på. I rundt 30 prosent av tilfellene benytter vi slekt og nettverk som fosterhjem. Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet på 25 prosent.

Rørvik sier at barnevernet vanligvis ikke instruerer slektninger i hvordan de skal opptre når de møter barn som er i barnevernets omsorg, men at det kan ligge noen utfordringer her i saker med vold, overgrepsproblematikk og konflikter som barna involveres i.

LES OGSÅ: Klem førte til refs fra barnevernet

Akuttvedtak

Når det gjelder akuttvedtak, er hun enig i fylkesnemndas beskrivelse av at det benyttes «der og da».

- Når vi mottar bekymringsmeldinger, må vi gå inn og undersøke saken grundig, og det bruker vi vanligvis tid på. I enkelte saker står barn akutt uten omsorgsperson og da må undersøkelsen gjøres senere, og barnet sikres først. Alle akuttvedtak skal dessuten godkjennes av fylkesnemnda, sier hun.

Bruk av politi i forbindelse med omsorgsovertakelse, er regulert i barnevernloven. Det kan for eksempel benyttes hvis det er nødvendig for sikkerheten til de som er involvert.

– Iblant får vi også tilbakemeldinger fra foreldre om det de synes det er en trygghet i at politiet er til stede som en tredjepart, sier Rørvik.

LES OGSÅ: – De bruker altfor sterke virkemidler

To år siden

Alstads påstand om at hun ikke kan anbefale noen å søke hjelp hos det lokale barnevernet, besvarer hun slik:

– Vi har ikke informasjon om at denne kritikken medfører riktighet, sier Rørvik, og viser til at det har vært flere tilsyn/undersøkelser i barnevernet uten å avdekke kritikkverdige forhold. Hun synes det er rart at tidligere ansatt Alstad (se egen sak side 4) ikke har påpekt uetiske forhold i barnevernet tidligere.

– Det framstår som underlig at dette kommer fram nærmere to år etter at hun sluttet, sier Siv Rørvik.

Når det er sagt har vi alltid et forbedringspotensial, og vi får også mange tilbakemeldinger fra fornøyde brukere.

Ingen nære relasjoner

Hun påpeker at det i alt barnevernarbeid er et viktig perspektiv at det ikke er for nære relasjoner mellom ansatte og de som mottar hjelp, verken under arbeid med saken eller senere.

– Vi mottar få klager. Dersom foreldre eller andre opplever dårlig kommunikasjon fra vår tjeneste ønsker vi å få tilbakemelding for å bedre møte de som er i kontakt med oss, sier Rørvik.

Konflikter

Hun forteller at etaten for noen år siden var preget av høyt sykefravær og indre konflikter. Dette medførte en opphoping og senere behov for opprydding i saker hvor barn over flere år levde i en kritisk omsorgssituasjon.

– Lav tillit til barnevernet i denne perioden førte til et lavt antall bekymringsmeldinger. Barneverntjenesten er av Fylkesnemnd/Tingrett blitt kritisert for å ikke på et tidligere tidspunkt å ha grepet inn i flere av sakene, sier Rørvik.

100 prosent medhold

Hun mener disse forholdene kan være vanskelig og sårt for tidligere ansatte som i mange år har jobbet i tjenesten.

Hun peker på at de har fått medhold i samtlige saker om akuttvedtak i alle instanser som behandler slike klager i rettssystemet.

– Dette viser at barneverntjenesten foretar gode faglige vurderinger omkring barn som lever i en skadelig omsorgssituasjon, sier Røvik som også poengterer at sykefraværet i dag er under tre prosent.

Flere akuttvedtak

Hun viser til at antall akuttvedtak øker på landsbasis, således følger Midt-Buskerud trenden, men de ser at det flater ut i 2014.

-Vi forsøker å unngå akuttplasseringer for barn og dersom barnet må flytte, letes det i slekt og nettverk for å finne plasseringssted. Cirka 30 prosent er plassert i slekt og nettverk, mot 25 prosent på landsbasis.

Ingen kommentar

Når det gjelder den aktuelle saken sier Rørvik at de ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker i media.

– Framstillingen inneholder feilaktige opplysninger, hvor vurderinger og avgjørelser gjort av rettsinstanser ikke er hensyntatt. Alle saker om akuttvedtak godkjennes av Fylkesnemnda, kan påklages i rettssystemet og alle omsorgsovertakelser behandles i Fylkesnemnda og senere i domstolssystemet. Dette er en overprøving og kvalitetssikring av barnevernets arbeid, sier Siv Rørvik.

Artikkeltags