Rapporten om nytt kloakkrenseanlegg i Krødsherad har vært etterlyst og etterlengtet. Nå ligger den tilgjengelig for alle på kommunens nettsider. Den er basert på tall og analyser fra Rambøll.

LES OGSÅ: Kloakk satt på vent

20 millioner dyrere

I det 46 sider lange og detaljerte dokumentet går det fram at et nytt konvensjonelt kloakkrenseanlegg i Krødsherad vil koste 20 millioner mer enn jordrenseanlegg.

Høyeste prislapp – som altså er nytt konvensjonelt anlegg med to rørledninger i fjorden – er på nesten 135 millioner kroner.

LES OGSÅ: – Vi har intet å skjule

Jordrenseanlegg på Sandbekk vil til sammenligning koste 114 millioner. Også dette alternativet er beregnet med to rørledninger i fjorden.

Oppgradering av de to eksisterende renseanleggene vil koste 52 millioner kroner. Eller 41 millioner, hvis man reduserer antall PE fra 10.000 til 7.000.

Gebyrene øker uansett

Dette er investeringskostnadene. Så kommer driftskostnadene – og hva vil dette bety for innbyggernes kloakkregning?

Tabellen viser at jordrenseanlegg vil gi et gebyr på 4.169 i første driftsår for Krødsherad kommunes abonnenter, mens konvensjonelt renseanlegg vil koste 4.349 kroner for abonnentene.

Velger man å oppgradere dagens anlegg, vil det gi et årsgebyr på 4656 kroner.

Dette betyr at abonnentene må betale en høyere pris enn i dag, uansett hvilken løsning kommunen lander på. Dagens pris er 3227 kroner.

Disse gebyrene vil endre seg etter hvert som årene går. Alle stiger litt de første årene, for så å synke igjen.

Det er ikke finregnet på hva det vil koste den enkelte abonnent å knytte seg til det offentlige nettet, men det antydes 1000–1500 kroner per meter ledning.

LES OGSÅ: – Vurderer søksmål

Mest kloakk fra fjellet

Norefjell (det vil si Norefjell Vann og Avløpsselskap, NVA) og Sigdal skal bære størst andel av kapitalkostnadene. Grunnen er at det er herfra man regner med det vil komme størst økning i kloakkmengden i årene framover.

Dette er også grunnen til at Rambøll anbefaler å planlegge med 10 000 PE i stedet for 7000 PE.

Hvis man velger å bygge ut med rørledning, skal Sigdal dekke 37 prosent av kostnadene, mens NVA skal dekke 48 prosent. Krødsherad kommune står da igjen med 15 prosent.

LES OGSÅ: Tidenes investering i Krødsherad

Skal finlese fram til møtet

Opposisjonsleder Gustav Kalager har ikke hatt tid til å sette seg inn i rapporten, men lover å lese med lupe fram til møtet 27. november.

Gustav Kalager (Ap) har fulgt saken med kloakkrenseanlegg tett i en årrekke.

Han har ikke rukket å lese gjennom den omfattende rapporten, men sier han ikke er overrasket over at rapporten konkluderer med at Sandbekk er det økonomisk mest gunstige alternativet.

Kalager har registrert at volumet er justert ned fra 14.500 PE, som ble forespeilet i juni, til 10.000 PE.

– Jeg vil jo finne ut hva som er årsaken til dette. Det er litt rart at dette tallet hopper opp og ned, sier han.

Ellers er han opptatt av at kostnadsfordelingen skal være rettferdig.

– Den overbyggende filosofien må være at abonnentene fra NVA og Sigdal betaler mest, for de forurenser mest og det er her den største økningen vil komme i årene framover. Dette må gjenspeiles både i kapitalkostnadene og i gebyrene.

Han har hele tiden ment at fordrøyningstanker på fjellet og trinnvis utbygging på Noresund er veien å gå.

Ap-lederen lover å sette seg grundig inn i tallene og bakgrunnsmaterialet, og grave og spørre under orienteringen 27. november hvis noe er uklart.