Tirsdag kom regjeringen med tilbud til landbruket i jordbruksforhandlingene. Avstanden er stor mellom partene.

Mens kravet fra næringen ville gitt bøndene en inntektsvekst på 35 000 kroner, tilbyr regjeringen rundt 10 000 kroner.

Totalt er gapet på drøyt 1,3 milliarder kroner.

Mye å ta igjen

Tjener mer – taper terreng

– Jeg er redd avstanden er for stor. Vi kan ikke skrive under på en avtale som gir oss kronemessig dårligere inntektsutvikling enn resten av landet, sier Egil Christopher Hoen.

Han er leder i Buskerud Bondelag.

Ifølge regjeringen vil oppgjøret gi bøndene en inntektsøkning på 3,5 prosent.

– Og det er vel ikke så ille?

– Landbruket ligger langt bak i utgangspunktet, og dette vil ikke redusere avstanden. I fjor tok vi igjen litt, men jeg mener vi må ha minst 500 millioner til for å tette noe av inntektsgapet.

Flere vil gå dukken

Hoen liker dårlig at regjeringen styrer mot større enheter og dermed et mer industrialisert landbruk. Dette rammer særlig små bruk med krevende jordvei.

– Det vil gjøre det vanskeligere å drive jordbruk i for eksempel Sigdal og Eggedal, der det er mer plundrete kår, sier han, og føyer til at det er åpenbart at tilbudet fra regjeringen vil føre til at flere småbruk legges ned.

Samtidig mener han at den egentlige taperen ikke er bonden, men de som skal spise maten.

– Bonden får seg alltids noe annet å gjøre, men forbrukerne får mindre norsk mat. I stedet får de importert genmodifisert mat med mye antibiotika.

Har planlagt aksjoner

Onsdag satt landbruksorganisasjonene og finleste tilbudet. Hoen spår at dette vil munne ut i en ny forhandlingsrunde der man sjekker hvor mye partene kan komme hverandre i møte.

Blir det brudd, kommer bøndene til å mobilisere og gå til aksjon. Bondelagslederen vil ikke røpe hvor de kommer til å sette inn støtet, men han er trygg på at bøndene vil stå skulder ved skulder for å legge press bak kravene.

For store avstander

Heltidsbonde Johan Kopland driver stort med melke- og kjøttproduksjon og korn. Han har ikke finlest tilbudet fra regjeringen, men er opptatt av at vi i Norge må opprettholde den produksjonen vi har naturgitte forutsetninger for å drive med.

– Jeg er vel en av dem som kommer bedre ut av oppgjøret enn gjennomsnittet, ettersom jeg driver forholdsvis stort. Men med stor drift følger lange avstander og høye kostnader til transport. Derfor er det grenser for hvor mye man kan utvide driften på en gård, sier han.

Usunn stordrift

Han frykter at stordriftspolitikken vil føre til at husdyrproduksjonen etter hvert flyttes over på dagens kornarealer, og at de trange bygdene vil gro igjen fordi det ikke lenger er lønnsomt å drive noe som helst der.

Store besetningen fører også til flere sykdommer på dyrene – og mer bruk av antibiotika.

– I Norge har vi foreløpig et jordbruk med forholdsvis lite sykdom. Nå er det opp til regjeringen å lage rammer som gjør det fortsatt vil være mulig å drive smått og sunt, mener Kopland.