Bekymrede politikere

BEKYMRET: Lokalpolitiker og stortingsrepresentant, Morten Wold (Frp) er              bekymret over arbeidsmetodene til lokalt barnevern etter å ha gått grundig gjennom flere saker. ? Selv om de i all hovedsak arbeider bra, burde i brukt mer tid til å finne gode                   løsninger innen barnets familie, mener han.

BEKYMRET: Lokalpolitiker og stortingsrepresentant, Morten Wold (Frp) er bekymret over arbeidsmetodene til lokalt barnevern etter å ha gått grundig gjennom flere saker. ? Selv om de i all hovedsak arbeider bra, burde i brukt mer tid til å finne gode løsninger innen barnets familie, mener han. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Morten Wold (FrP) og Ingunn Dalaker Øderud (Sp) mener barnevernet i all hovedsak gjør en god jobb, men er bekymret for flere enkeltsaker.

DEL

– Det har murret i det politiske miljøet lenge og det er også blitt stilt direkte spørsmål om driften, som de to føler ikke er blitt besvart.

Etter at Solfrid Alstad, som har arbeidet i barnevernet i 40 år, gikk ut i Bygdeposten lørdag med sin kritikk av sin tidligere arbeidsgiver, er de blitt enda mer betenkt.

– Barnevernet gjør mye bra, men de sakene vi har undersøkt, så har det åpenbart gått prestisje i dem, sier Ingunn Dalaker Øderud og Morten Wold, som spør om det er en kultur der man aldri kan innrømme å ha gjort feil?

Belærende

Wold sier at han har hørt opptak av samtaler, der barnevernsansatte framstår som både arrogante og belærende overfor dem som henvender seg.

– Selv politikere med mindreårige barn, kvier seg for å stille kritiske spørsmål til lokalt barnevern av frykt for at man selv kan komme under lupen. Ubegrunnet eller ikke. Slik kan vi ikke ha det. Det er en fryktkultur som vi ikke kan finne oss i, mener Wold.

Mange saker

Ingunn Dalaker Øderud sier at hun i sine 20 år i lokalpolitikken aldri har fått så mange henvendelser som hun har gjort de to siste årene når det gjelder barnevernet.

– Samme her, sier Morten Wold.

De reagerer blant annet på det de omtaler som tendensiøs rapportskriving der det som taler mot foreldrene blir vektlagt, mens det som taler for dem utelates.

– Ett par eksempler: i en sak ble det uten dokumentasjon antydet at far hadde en diagnose som viste seg å ikke stemme. Det ble også i en sak brukt som argumentasjon at mor hadde tilrettelagt undervisning i noen fag på ungdomsskolen, men det sto ikke et ord om at hun i voksen alder hadde tatt fagbrev og arbeider med små barn, sier Ingunn Dalaker Øderud.

I samme sak ble det også gjort et poeng av at noen par barneski lå på bakken og ikke var stilt i sirlig orden mot veggen.

– Dette ble brukt som et argument om at familien manglet orden og struktur, sier Dalaker Øderud.

Empati

Morten Wold reagerer på at kun 30 prosent av barna som ikke lenger kan bo med mor eller far, får bo hos familie, slekt eller venner.

Wold leste intervjuet med bestemoren som ble refset av barnevernet fordi hun ga barnebarnet en klem og en is, under et tilfeldig møte på butikken.

– Hvordan skal du forklare et lite barn at bestemor ikke får snakke med deg. Dette vitner om mangel på empati, mener Wold.

Han reagerer også på de samme sakkyndige brukes både av kommunen og av fylkesnemndene som fatter avgjørelser om for eksempel omsorgsovertakelse.

– Det kan virke som de sitter på begge sider av bordet, mener Wold.

Familien som ressurs

Ingunn Dalaker Øderud mener det er viktig å ikke ramme flere enn nødvendig når foreldrene får problemer.

– Besteforeldre, tanter, onkler eller venner. Det er mange muligheter, sier varaordfører Dalaker Øderud.

Hun mener dermed at barna kan fortsette å gå i samme barnehage eller skole og at barnevernet utmerket godt kan stille strenge krav for en slik avtale når poenget er at mor eller far skal ha lite kontakt.

– Jeg er sikker på at mange familier vil akseptere disse kravene for kunne beholde barnet innenfor familien, i stedet for at det blir plassert i et fosterhjem med ukjent voksne, sier Dalaker Øderud.

Hun tror dessuten at det vil bli billigere for kommunen og at midlene ville kommet flere familier til gode.

Ønsker svar

I april sendte Dalaker Øderud en e-post med en rekke spørsmål blant annet på den prosentvise økningen i saker med akuttvedtak i Modum i forhold til befolkningen.

– Det ble redegjort for noe i et lukket formannskapsmøte, men pr. 7. juli har vi ennå ikke fått svar på det vi etterspurte. Men vi har regnet selv og funnet ut at veksten er på 340 prosent på noen få år. Hvorfor er det slik, spør ?Ingunn Dalaker Øderud.

Artikkeltags