Det kom en kommentar på mitt spørsmål om Statsforvalter bryter grunnloven, kommuneloven og forvaltningsloven, ved fullstendig å overse de folkevalgtes gode begrunnende vedtak, adressert fra Valgerd Svarstad Haugland.

Kommentaren var ikke noe svar på hva jeg skrev, bare litt om deres oppgave og en lite overbevisende forklaring på deres saksbehandling av to av sakene. Noen vil kunne oppfatte kommentaren som arrogant og overstyrende.

Det heter at Statsforvalter er regjeringens forlengede arm. Og i kommentaren sies det at de gjør jobben sin etter hvordan regjeringen ønsker de skal opptre. Er dermed Statsforvalters brev slik å forstå at sittende regjering har instruert Statsforvalter til å overstyre det lokale folkestyret?

Solberg-regjeringen hadde klare instruksjoner om at det skal veldig mye til å overstyre de lokale folkevalgte. Ved å endre på folkevalgtes begrunnede vedtak, er det heller ikke i overenstemmelse med de klare signalene som kommer fra nåværende kommunalminister.

I et brev til hovedutvalget i Modum kommune skriver kommunalministeren 10. mai 2022: «Regjeringen er opptatt av at den nasjonale politikken må tilpasses regionale og lokale forhold. Det er en viktig del av oppdraget til statsforvalterne å medvirke til en slik tilpasning av politikken, i samarbeid med regionale og lokale myndigheter. Denne rollen innebærer bruk av skjønn, og må derfor være basert på lokalkunnskap og utøves i tett dialog med kommunene.»

Å bedømme ut fra sakene som jeg tar opp i mitt innlegg, kan det virke som Statsforvalters saksbehandling står i motsetning til regjeringens politikk, og ikke minst kommuneloven, der hensikten er å styrke det kommunale selvstyret.

Jeg er folkevalgt, og det er derfor min oppgave å forvalte det kommunale selvstyret til det beste for innbyggerne og lokalsamfunnet.

Så til de to sakene Haugland kommenterte.

Den første er etablering av solcellepaneler på Hovde i Vikersund. Direktoratets saksbehandling tok utgangspunkt i de lokale folkevalgtes ønske om å tillate etablering av solpaneler. Direktoratet behandlet saken etter grunnloven, kommuneloven og forvaltningsloven. Direktoratet gav også en uttalelse på forhånd.

Både Statsforvalter og vi i Modum kommune leste direktoratets uttalelse for saken. Vi i hovedutvalget tolket uttalelsen positivt, men administrasjon og Statsforvalter snudde uttalelsen til å være negativ. I hovedutvalget skrev vi et godt begrunnet positivt vedtak. Statsforvalter på sin side mente dette var brudd på loven. Haugland skriver at Statsforvalter skal arbeide for at Stortinget og regjeringens vedtak blir fulgt. Skrivet fra Direktoratet viser i midlertidig at det er kommunen, og ikke Statsforvalter som har holdt seg innenfor loven.

Så til hytta på Langvann på Øståsen. Statsforvalter sier at de har tatt hensyn til den lokale forskriften. Det stemmer ikke. Den lokale forskriften, samt kommuneplanen, åpner for å gi dispensasjon i Rotuaområdet som Langvann tilhører. Påstanden om at Statsforvalter forholder seg til forskriften grunner seg på en feiltolkning ved å ignorere at forskriften gjør et klart skille mellom Rotua og Gitrevannområdet. (Dette går kanskje på lokalkunnskap?)

Statsforvalter tar også feil når det gjelder hvilken institusjon som har gitt den lokale forskriften for Glitre. Statsforvalter skriver at det er kommunen som har lagd den lokale forskriften, og som må endre den. Det er også feil. Den lokale forskriften for Glitre ble vedtatt av Buskerud fylkeskommune i 2003, og var en videreføring av de vilkårene som ble gitt ved ekspropriasjonen i 1969. Det synes derfor som om Statsforvalter, som skal sikre at kommunene holder seg til lovverket, ikke selv kjenner lovverket, dets tilblivelse og bakgrunnen for forskrifter og lover. Den lokale forskriften for Glitre gjelder bare inntil videre, og Mattilsynet, ikke kommunen, ønsker nå å fjerne den.

På grunnlag av disse sakene, er det som Statsforvalter skriver for drøyt å spørre om statsforvalterembetet bryter norske lover når de ikke vurderer de folkevalgtes vedtak?

For å avslutte kan det nevnes at regjeringen ønsker økt handlefrihet for kommunene nettopp fordi utviklingen i hele landet må baseres på lokalkunnskap og ulike arealmessige forutsetninger. Det er også hensikten bak kommuneloven: «Kommunene er bedre egnet enn statlige sektororganer….»

Hensikten med loven er også å skape god samhandling mellom stat og kommune. Vi lokale folkevalgte har en oppgave å utvikle kommunen, og Norge. Da vil det være nødvendig å gi dispensasjoner, kan ikke vente på at de aktuelle planene skal endres før noe skjer. Her virker Statsforvalterembetet som en bremsekloss. Men med en bedre dialog og ønske om løsning og utvikling, vil innovative nye løsninger komme raskere i gang.

Til det beste for alle parter, tar jeg gjerne et møte med Valgerd Svarstad Haugland for en hyggelig og oppklarende prat rundt dette.