Sommerinnstilte bussruter Noresund–Vikersund–Hønefoss

Av

Til: Hovedutvalget for samferdsel, Buskerud fylkeskommune

DEL

MeningerJeg viser til tidligere samtaler vedrørende ovennevnte, og til hvilke problemer de aktuelle, sommerinnstilte bussrutene fører med seg for dem som bor i utkantstrøkene uten bil. Undertegnede er en av dem.

Undertegnede er også en av dem som ikke lenger kjører bil, og som er henvist til Brakars tilbud om taxi for buss Noresund–Vikersund i løpet av fellesferien.

Det vil si i de fem ukene Brakar har tatt samtlige busser på så vel øst- som på vestsiden av Krøderfjorden av plakaten. En Vikersundtur med taxi for buss forløper seg slik:

Avgang Noresund bussholdeplass klokken 08.35 med ankomst Vikersund tre kvarter seinere, 09.15. Da er det fortsatt tre kvarter før åpningstider i butikker og annet.

I praksis vil det si et transittopphold på en trebenk i et busskur på et bygg- og anleggsområde.

Sammen med Hønefoss er Vikersund handlebyen for Kryllingene. Her gjør folk sine bankærender, sine lege- og tannlegebesøk, her går depå apoteket og til firsør, og her handler de polvarer.

Alt dette er erfaringsmessig unnagjort i løpet av to timer, og jeg våger den påstand at få og ingen har lengre ærend enn dette.

Påstigende på den ordinære avgangen fra Noresund klokken 09.30 er nemlig nesten unntaksvis de samme passasjerene som returnerer fra Vikersund klokken 12.45 med ankomst Noresund 13.30.

En tannskade krever akutt behandling og bringer oss i den, om enn høyst ufrivillige situasjonen, at vi må gjøre oss bruk av taxi for buss for å komme til vår faste tannlege i Vikersund.

Vi følger anmodningen om å bestille taxien to dager i forveien, og spør samtidig taxisentralens operatør om når den returnerer. Svar: klokken. 16.15, og svaret er avgitt uten alternativer.

I praksis vil dette si at etter endt tannlegekonsultasjon cirka.: klokken 10.30 er det seks timer å vente før taxien kommer.

Det vil også si at fra jeg lukket døren bak meg hjemme på Noresund, og til jeg kommer tilbake, har brukt ni timer på et tannlegebesøk.

Nå er det høyst relevant å stille spørsmålet: Hva gjør man i Vikersund i seks timers ventetid?

Det finns ikke engang et venterom på stasjonen hvor man i den ytterste konsekvens kan tilbringe tid på en trebenk.

I mitt tilfelle har jeg ingen kjente jeg kan besøke i stasjonsbyen, jeg har ingen familie jeg kan ringe for å be om henting, heller ingen nettverk hvor jeg kan spørre om det samme.

Jeg ringer Vikersund Taxi for å få pris på en tur til Noresund. Pris 900 kroner.

Med minst fire forventete tannlegekonsultasjoner vil dette beløpe seg til 3.600 kroner

Brakars sommertilbud med buss Noresund / Hønefoss er nær beslektet med det ovennevnte.

Her har ruteselskapet besluttet å ta ut avgang klokken 11.00 fra Noresund og erstatte den med avgang klokken 07.00 med ankomst Hønefoss 07.45.

Da er det to timer og et kvarter å vente før forretninger, frisører, legekontorer og annet åpner dørene.

Det er seks timer før bussen går tilbake til Noresund, og når vi låser oss inn hjemme har vi totalt brukt drøye åtte timer. På en hårklipp og et apotekbesøk.

Ta med en bok og ta en kaffe på Mix-kiosken, anbefaler man ved Brakars kundeserviceavdeling i Drammen, når de konfronteres med ventetiden. 

De forklarer prioriteringen av sjuavgangen med at årsstatistikken viser høyest passasjertall her.

Kanskje ikke så merkelig. Dette er nemlig skolebussen for elever på videregående fra Krødsherad og Sokna. Det burde være kjent, også for busselskapet, at disse elevene har sommerferie i det aktuelle tidsrommet. 

For å sette det hele i perspektiv: Ren flytid Oslo / New York tar sju timer. Brakars alternative busstilbud Noresund / Vikersund tar ni timer.

Norwegians priser på strekningen over Atlanteren ligger ordinært på rundt nok 3 800. Det vil si to hundre kroner dyrere enn de fire Vikersundturene mine til tannlegen med påtvunget egen retur taxi.

Det her skisserte korresponderer dårlig også med myndighetenes- og miljøvernorganisasjonenes oppfordringer til å reise kollektivt.

Det samsvarer heller ikke med bygdenorges ønsker om tilbakeflytting. Selv representerer jeg sistnevnte gruppe.

For sju år siden flyttet jeg tilbake fra Oslo til hjembygda mi, Krødsherad.

Da jeg jobber som frilans med base i Oslo var det gode busstilbudet med sju avganger daglig til hovedstaden, enten over Hønefoss eller Drammen, av stor betydning.

I dag er disse redusert til fire. Parallelt med det har jeg måtte redusere jobboppdragene mine.

Brakars kollektive sommertilbud på strekningene Noresund, Vikersund og Hønefoss innebærer altså et fravær fra hjemmet på henholdsvis ti og ni timer.

Ut fra dette et åpent spørsmål til Brakar:

– Hvorfor må vi kryllingene stå opp seinest klokken seks om morgenen for å nå sjubussen til Hønefoss, for så å vente i to timer og et kvarter før byen «#8220;åpner dørene»#8221;, og ytterligere fire timer før bussen går tilbake. Totalt ni timer. Ved å beholde ellevebussen ville handle- og reisetid vært redusert til fire timer. 

– Hvorfor må vi kryllingene påtvinges en taxiavgang kl. 08.35, for så å måtte vente i tre kvarter før handelsstanden i Vikersund slipper oss inn i lokalene, og deretter ytterligere seks og en halv times venting før retur til Noresund per taxi. Og så et tilleggsspørsmål: Hva fordriver man tiden med i Vikersund i seks og en halv time? Ved å opprettholde den ordinære avgangstiden fra Noresund kl. 09.30 med retur fra Vikersund kl. 12.45 og ankomst Noresund 14.15 ville reise- og ventetid vært redusert til det halve.

Konklusjon:

Vi har lenge levd i den vantro at et bussruteselskap også er en serviceinstitusjon. Klok av skade vet vi nå at så ikke er tilfelle.

Vi er selvfølgelig fullstendig klar over at bussrutene ikke kan skreddersys à la haute couture for hver enelt passasjer, men det må gå an å sette seg inn i passasjernes sted, tenke logisk, og ut fra det tilrettelegge på best mulig måte.

Det kan man, beklageligvis, ikke på noen som helst måte se å ha vært tilfelle her. Det man imidlertid ser og erfarer, er en diskriminering av de faste brukerne av kollektiv transport, de som av ulike årsaker ikke har bil og heller ikke kjører bil.

Med bakgrunn i det her skisserte, ber jeg Hovedutvalget for samferdsel i Buskerud fylkeskommune om å ta opp saken, slik at man unngår tilsvarende ved Brakars framtidige ruteendringer.

Med hilsen

Laila Strand

Artikkeltags