Bygdeposten skal ikke være til stede på alle arrangementer

Av
DEL

MeningerDet er mange som ønsker en bit av Bygdepostens oppmerksomhet. Vår tilstedeværelse er ønsket av kor og korps, av fotballag og langrennsløpere. Av konsertarrangører og kunstutstillere. Det er selvsagt hyggelig og vi ønsker å bli invitert, men det er en utopi å tro at vi kan være til stede over alt til enhver tid.

Hver eneste dag, kveld og helg, 365 dager i året foreligger det en invitasjon til noe som det sett med arrangørens øyne er viktig at lokalavisa er til stede på. Det sier seg selv at det ikke går an å rekke over alt.

I medieverden, som i verden for øvrig, handler det om å prioritere og ofte må vi prioritere knallhardt. Det betyr at et kommunestyremøte med en svært viktig sak som vil påvirke hverdagen til mange, vil vinne kampen om vår oppmerksomhet framfor noe med litt begrenset interesse for folk flest.

Fra et journalistisk ståsted vil vi alltid tenke at vi ikke først og fremst skriver for arrangøren, men for leseren.

I dag vet vi faktisk mye om hva leserne velger å bruke tid på. Slike målinger er en god rettesnor selv om det alltid vil være unntak. Men hvis vi ikke først og fremst skriver for leseren vil vi til slutt kjede dem så mye at de slår opp etter lang tid med fast følge. Vi vet for eksempel at arbeidsliv, næringsliv og boligstoff leses veldig godt.

Prioriteringene om hva vi bruker tid på må vi ta selv. Det betyr at mange vil bli skuffet, og noen få blir fornøyde. Neste år derimot vil noen andre bli fornøyde og de som hadde besøk av oss i år bli misfornøyde.

Hvorfor skriver jeg om dette akkurat nå? Fordi vi er midt inne i høysesongen for arrangementer og vi merker stor pågang med soleklare forventninger om at vi kommer.

Det tusser av aktivitet på idrettsplasser og turstier. Det er bygdedager, markedsdager, «buskspell» og arrangementer i alle tenkelige farger og fasonger. Skulle vi sendt journalister på alt dette, måtte vi tredoblet staben og sagt til de vi bor sammen med at de ikke må vente oss hjem før en gang midt i september.

Da jeg begynte som journalist i Drammens Tidende for over 30 år siden, hadde vi en ambisjon om å dekke alt som skjedde. Smått og stort. Vi har loggført tusenvis av timer fra arrangementer. Det var en annen tid. Folk hadde ro i seg til å vente på papiravisen.

Facebook, Instagram og snapchat var det ingen som hadde hørt om. Bare de mest «gale» gikk rundt og fantaserte om at vi en gang i framtiden skulle gå rundt med en «dings» i lomma som både var kamera, avis, tv, lommebok, postkasse og klokke. Smarttelefonen og sosiale medier har endret ditt og avisens liv radikalt.

Der avisen før var alene om å publisere tekst og bilder, er det noe alle har muligheter til i dag. La meg ta ett eksempel: For noen måneder siden var jeg på en lokal konsert, nesten utelukkende for å gjennomføre en test. Jeg satt i salen og skrev en sak til avisa om konserten.

Før jeg rakk å bli ferdig var det blitt publisert minst 200 bilder og små tekster på diverse sosiale medier om akkurat det samme. Det førte kun til en ting; saken min ble i svært liten grad lest. Ut ifra samfunnsoppdraget vårt burde jeg heller brukt den tiden på å lage nyheter vi er alene om å presentere. Det er nok av saker å gå løs på.

Hva er en nyhet? Det er noe du ikke visste hadde skjedd før du leste om det. Derfor blir det alltid en avveining; skal vi bruke mest av ressursene på å skrive om potensielle skolenedleggelser, oppsigelser og dårlige veier, eller skal vi bruke mest på korpskonserter og fotball langt nede i divisjonssystemet? Vi skal selvsagt så langt det lar seg gjøre si ja takk begge deler, men i likhet med i livet for øvrig kan vi ikke det hver dag.

Og så er det et viktig poeng på tampen; for arrangøren bør det være vel så viktig at vi skriver om det som skal skje, enn å skrive om det som har skjedd. Vi skriver faktisk utrolig mange forhåndsomtaler hver eneste uke.

Fortsett å tipse oss, men vi ber om forståelse for at av ti arrangementer i løpet av en helg, kan vi kanskje være til stede på to.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags