Kjære du som klager på at journalistikk ikke er gratis

Av
DEL

MeningerKjære du som er sint fordi Bygdeposten og alle andre aviser her til lands tar betalt for at du skal kunne lese artikler skrevet av våre journalister.

De hatske utbruddene om at vi tjener penger på andres elendighet, dukker tidvis opp i kommentarfeltene på sosiale medier i forbindelse med saker som har så stor interesse for nyhets-samfunnets gratispassasjerer, at de blir riktig provosert over det faktum at de ikke får lest selv om de altså ikke er abonnent. Nå er vi inne i en slik periode igjen da disse mishagsytringene har vært mange. Det kommer av at det har skjedd mye i vårt område på nyåret.

Denne forventningen om at det er de betalende abonnentene som skal sponse gratis nyheter, er rett ut sagt svært provoserende. Det er dessuten et syn på journalistikk som et fag som er trist å observere.

Det kan sammenlignes med at du går inn i en matbutikk der det lukter nystekt kylling og krever å få den gratis fordi du er sulten, og at det er helt greit ettersom de foran deg i køen betalte.

Noen mener at det er greit å betale for papiravisen, men at alle nyheter burde være gratis på nettet. Selv er jeg helt sikker på at hvis alt var gratis, ja så ville ingen betalt abonnement. Dessuten er det slik at det ikke er en enten eller, men et både og.

Det er ikke slik at nyheter i papiravisen koster penger å produsere, mens nyheter til den digitale utgaven er gratis. Aviser har aldri vært gratis. Den gang det kun var papiraviser kunne man heller ikke gå inn på nærmeste kiosk og ta den med seg uten å betale.

I mange tiår nøt aviser godt av store annonseinntekter. De har gått dramatisk ned de siste årene. Inntektene har blitt spredd ut over mange flater – til Google, Facebook, Instagram for å nevne noen. Derfor er abonnementsinntektene helt avgjørende for at lokalsamfunn fortsatt skal ha aviser. Da kan vi ikke gi bort våre produkter i for stor grad.

Som redaktør synes jeg det er merkelig hvor liten forståelse det er for at aviser i likhet med frisørsalonger, snekkerfirmaer, matbutikker, anleggsfirmaer og alle andre bedrifter og virksomheter faktisk må tjene penger for å overleve. Det er liksom helt greit at rørleggeren sender en regning, men ikke at avisen gjør det! En avis er også en bedrift. Det virker som om noen tror at vi i likhet med forsvaret og politiet får våre penger bevilget over statsbudsjettet. Det fins noen aviser i Norge som har pressestøtte. Bygdeposten er ikke en av dem. De vel 22 millionene som må til for å drifte Bygdeposten gjennom året, må vi skaffe oss selv.

Aviser har sine utgifter som alle andre virksomheter! Journalister har ikke jobben sin som en ubetalt hobby, som daglig møter opp i sine redaksjoner fordi de ikke har noe bedre å holde på med. Journalister skal i likhet med tømreren, bilmekanikeren, kokken og læreren ha sin lønn og de har sine goder på samme nivå som alle andre norske arbeidstakere. Så når du ser at det er publisert en sak digitalt – uansett når det er på døgnet – så er det altså en arbeidstaker som har laget den. De popper ikke opp av seg selv. De er laget av hardtarbeidende mennesker som gjør sitt beste for at abonnentene skal få en avis de føler gir dem valuta for pengene og at man kan holde seg oppdatert om det som skjer der de bor.

Så når noen kaster ut påstander om at avisene skor seg på andres elendighet og at alle nyheter på nettet burde være gratis å lese, så forventer jeg som redaktør også at de også forteller oss hvordan vi da skal finansiere vår virksomhet. Skal det skje gjennom tilskudd fra staten, innsamlingsaksjoner eller skal vi satse på Lotto?

Nå er det slik at vi også har et samfunnsansvar: Det betyr at vi faktisk legger ut en rekke saker hver dag som er åpne for alle. I dag for eksempel var vi ute på en trafikkulykke på riksvei 35. Den kan alle lese, men det ligger altså en jobb bak den. Å informere om sånt handler om samfunnsoppdraget. Det fins andre eksempler også. I går la vi ut en åpen sak om en hund som var borte. Den brukte vi faktisk noen timer på. Den lå åpen for alle og budskapet ble spredt til mange. Men da hunden ble funnet satte vi et plusstegn foran. Rett og slett fordi vi ønsker å gi våre faste abonnenter noe mer, enn de som ikke betaler for å lese. Den saken ble laget av en journalist som arbeidet kvelden for å gi noe eksklusivt til de som velger å være med oss hver eneste dag hele året.
PS: Denne saken er altså åpen, selv om den heller ikke ble til av seg selv.



Artikkeltags