Gå til sidens hovedinnhold

Lag en felles «småskole» på Noresund og en «storskole» på Krøderen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten er intens, meningene er delte, og det har vært mange gode innlegg for en skole både på Krøderen og på Noresund. Det som skuffer og opprører meg er kommentarfeltene med de utroligste kommentarer og personkarakteristikker. Særlig trist er det når barn begynner å mobbe andre barn på grunn av foreldrenes standpunkt i skolesaken. Sånn skal vi ikke ha det i bygda vår.

De fleste av forslagene som er lansert gjør noen misfornøyd, og alle de framlagte løsningene er veldig kostbare. Vedtakene er ikke mer bindende enn at de kan endres ved neste vedtak så jeg foreslår at vi tar et skitt tilbake for å se på det opprinnelige behovet her – og hva som egentlig trengs for å løse det. Behovet er at barna i bygda trenger en god læringsarena.

Les også

Krødsherad kommune: Krøderen, Noresund og Norefjell

Jeg vil ta et eksempel jeg syntes er veldig fint: Lesteberg barnehage. Det er et helt vanlig hus med en liten garasje. Det er ikke et spesielt fancy hus, antakelig bygget rundt 1950, ikke veldig oppusset. På uteområdet er det ikke et eneste innkjøpt leikeapparat, men det er en sandhaug med leiker, det er noen trær å klatre i og dyr gjerdet inn i nærområdet. Barna elsker å være der.

De ansatte er kjempeflinke og tar med barna på alt fra små turer i nærområdet til overnattinger i naturen og busstur til byen. De går turer til gymsalen på Noresund og har «gym». De har fokus på gode relasjoner barn imellom og lærer dem å uttrykke følelser på en sunn måte. De går på ski på jordet nedenfor huset, de største barna får svømmeopplæring og lærer å stå på slalåm på vinteren.

Les også

Krøderen skole, et skoleområde de fleste bør misunne.

De knytter masse læring og leik, utvikling og utdanning inn i helt enkle rammer. De ble kåret til en av de beste barnehagene i landet i fjor. Poenget mitt er at det er hva vi fyller barnehagen og skolene våre med av innhold som er viktig for barna, ikke bygget i seg selv. Selvsagt skal det ikke være råte/ mugg på doene, og selvsagt skal det være gode ventilasjonsanlegg så barna får frisk god luft å lære i.

Det er mange store og små ting som bør fikses. Men hvis man tar en skikkelig gjennomgang av skolebyggene, leiter etter nøkterne, men gode løsninger er det fullt mulig å bruke langt mindre enn de 155 million kroner som er dagens ramme og som det ikke er usannsynlig vil sprekke innen byggeprosjektet er ferdig.

Les også

Den umulige oppgaven – noen tanker rundt skoledebatten

Si at man setter av en nødvendig pott til hver skole, til opprusting og forbedring av både nødvendige og estetiske ting så man opplever at det blir en god standard. Man kan gjøre svært mye med de byggene vi har i dag uten å endre fullstendig hele bygningsmassen for å tilpasse det man mener behovet er.

Vi samler alle elevene fra 1.-4.-klasse på Noresund, så møtes alle de minste på «midten» av bygda, der ligger svømmehallen og et flott idrettsanlegg. De små er «skånet» alene der – i sitt bygg. Kommuneadministrasjonen kan være der den er nå. 5.-10.-klasse kan være på Krøderen og få nytte av alle de flotte anleggene som er der fra hallen til skateparken og uteområdene. På den måten oppnår vi de samme «stordriftsfordeler» som ved å ha en skole når det gjelder større og robuste klasser.

Les også

– Jeg er sjokkert over at de vil bygge en skole der det ikke er plass til alle

Lærere er ansatt i «Krødsherad-skolen» og kan være i «avdeling Krøderen eller avdeling Noresund» ved behov. Om nødvendig må lærerne reise noe mellom skolen på Krøderen og skolen på Noresund, det tåler lærerne. Noen av millionene vi sparer på å beholde to skoler kan vi bruke på kompetansehevende tiltak, på å motivere og videreutdanne lærerne som er den aller viktigste enkeltfaktorensom for å skape en god læringsarena. Vi kan investere i det viktigste skolen faktisk skal gi – læring, og for å få god læring trengs kompetente og motiverte lærere. Ikke nødvendigvis nye flotte signalbygg.

Man kan også sette av en pott på flere millioner til ting barna direkte i hverdagen får stor glede av fra lærerekvisita av alle typer til utflukter av diverse slag. Store investeringslån i hundremillionersklassen skal betales tilbake, og det er vi, innbyggerne i Krødsherad som må gjør det med skattepengene våre. Kanskje må vi øke eiendomsskatten ytterligere eller kutte i tjenestene til innbyggerne våre for å ha råd til å betale gjeld. Rett nok er renta behagelig lav i dag, men den kommer til å stige, det er helt sikkert. De av oss som har levd noen år husker renter på utlån på 12–13 prosent, det kan skje igjen. Slik jeg ser det løser to skoler veldig mange av utfordringene som debatten har reist. Alle får i hvert fall store deler av det de ønsker seg, og hvis man setter seg i barna sine sko så tror jeg dette kan bli en riktig så god løsning. Man får klassene sammen fra starten så alle kan finne flere potensielle venner fra 1. klasse.

Les også

Krødsherad er ikke én kommune. Det er to tettsteder som står mot hverandre. En skole kan samle bygda

Vi får «stordriftsfordelene» som større klasser og et mer robust læringsmiljø som en felles skole ville gitt elevene. Alle elevene i Krødsherad får et helt likt skoletilbud. Ingen av de små barna må kjøre langt med buss da de minste blir midt i bygda, svømming skal læres i de første åra på skolen, da har Noresund svømmebassenget liggende klart, og alle anleggene på Krøderen kan bli flittig brukt av alle fra 5.-klasse og oppover, disse trenger jo mer plass til å utfolde seg fysisk enn de små. Idrettshallen vil opprettholde sin økonomi og vil fortsatt kunne tilby idrettslagets medlemmer (våre barn) et gratis tilbud om aktiviteter i Krødsheradhallen. Dette uten ekstrakostnader for kommunen utover dagens nivå.

Les også

En skole – en investering til det beste for bygdas framtid

Debatten har vist tydelig at Krødsherad ikke er klar for å ta steget og bygge en ny felles skole, langt mindre hvor den skal lokaliseres. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det hadde vært en løsning alle burde kunne sett seg tjent med at vi beholdt to skoler. Ikke minst unngår vi den ødeleggende «krigen» mellom Krøderen og Noresund som ingen er tjent med og som bygda vår bare vil tape på.

Jeg vil henstille til partiene i kommunestyret til å tenke en fornuftig, nøktern men god felles løsning som gagner hele bygda vår. Da kunne både Bygdelista og Arbeiderpartiet stå ved løftene fra sist valg om å beholde to skoler. Høyre kunne i forsoningens ånd rekke fram en hånd til de andre partiene og kommunestyret kunne enes om at tiden ikke er inne til en skole. Tiden er inne for en felles «Krødsheradskole» med skole både på Krøderen og på Noresund.

Les også

Det er lov å si: «Vi tok feil»

Kommentarer til denne saken